Et sted å/og være?

Det riktige er «… et sted å …».

Både være og samles er her verb i infinitiv (det siste dessuten i passiv). Disse infinitivene er ikke sideordnet med noe annet ledd; det står ikke f.eks. å leve og (å) dø. Siden «og» med få unntak står mellom tydelig sideordnede og likeartede ord eller ledd, kan vi nokså trygt utelukke det alternativet.

Det er altså tale om underordning, og da er det god sjanse for at det er infinitivsmerket vi har med å gjøre. Infinitivene å være og å samles er grammatisk sett del av en substantivfrase der et sted er frasekjernen (som i prinsippet kan stå alene). Infinitivene er underordnet kjernen, de er en nærmere bestemmelse av hva slags sted det er tale om. Infinitivskonstruksjoner som er del av nominalfraser, beholder alltid infinitivsmerket (subjunksjonen) å.

Vi finner også støtte i engelsk, der det heter a place to …, ikke a place and ….