Tenkje, krenkje, senke og liknande på nynorsk
Eg slit med bøyinga av verb som sluttar på -enke eller -enkje på nynorsk. Kan de hjelpe?
Den tradisjonelle bøyinga av tenkje, blenkje og krenkje er slik:
tenkje – tenkjer – tenkte – har tenkt
blenkje – blenkje – blenkte – har blenkt
krenkje – krenkjer – krenkte – har krenkt
Dette er såkalla e-verb; dei har ikkje nokon a i bøyingsendingane (bortsett frå dei valfrie infinitivsformene å tenkja osb.).
J-en er valfri, men ikkje bøyingsmåten. «Har *krenkja», som ein stundom ser, er altså heilt gale. Skal ein fyrst bøye dette verbet gale, er det betre å skrive «har krenka». Då bøyer ein det på same måte som å senke:
senke – senker – senka – har senka
Somme blandar inn ein j i bøyinga av senke. Det er òg heilt gale. Skal ein bruke j, må ein halde seg til den tradisjonelle varianten av ordet i nynorsk, altså å søkkje:
søkkje – søkkjer – søkkte – har søkkt
(Merk at søkke – søkk – sokk – har sokke tyder noko anna. Det svarer til bokmål synke.)
To ord som faktisk skal bøyast med både j og a, er å lenkje og å benkje:
lenkje – lenkjar – lenkja – har lenkja
benkje – benkjar – benkja – har benkja
Dette «avviket» heng saman med at verba er avleidde av substantiv (ei lenkje og ein benk). J-en er valfri i desse verba òg, men ein bør velje same løysing i verbet som i substantivet (altså t.d. ei lenkje – å lenkje).
Det finst ein eldre variant av verbet å lenkje. Det er eit e-verb:
lekkje – lekkjer – lekte – har lekt
Jamfør til dømes det meir kjende verbet
tekkje – tekkjer – tekte – har tekt
Fortidsformene av å lekkje kan sjå løgne ut for den som er mest van med bokmål, men hugs at bokmål lekte = nynorsk leika. Skriv ein å lekkje, bør ein helst bruke substantivet ei lekkje i staden for ei lenkje.
Var denne teksten grei?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste. Les meir om baseartiklane i spalta til høgre (eller nedst, om du er på lesebrett/mobil).