Bikkjekaldt

Det spørs om det finnes noen helt bestemt historie bak ordet bikkjekaldt, men det er flere koplinger mellom hund og kulde som kan ligge under.

Fra uttrykket fryse som en hund, kjent både i Danmark og Norge, er det ikke lang vei til bikkjekaldt. Som kjent fryser ikke alle hunder ved en bestemt temperatur, men når eierne fryser, er det ganske sikkert bikkjekaldt.

Ymse sammenligninger

Eventuelt kan den underliggende logikken være «så kaldt som bikkjene har det ute» eller «så kaldt at bare bikkjer kan være ute», eller noe tilsvarende. Hunden er nærmest en målestokk for elendighet og vantrivsel, jamfør det norske uttrykket «Her er ikkje hundverande» ‘her kan ikke engang en hund være’, som er et drøyt hakk verre enn «Her er ikkje folkverande». Hundevær og hundkaldt (eller hundekaldt) er kjente ord (også i dansk og tysk). I en stor dansk ordbok knyttes disse ordene til hundens strenge eller elendige liv og den behandlingen den kunne bli utsatt for (se ordnet.dk).

Neppe forsterkeren hund- 

Hadde det ikke vært for selve hundelivet, kunne man tenkt seg at det var tale om hund- i rent forsterkende betydning. Det finner vi i flere norske sammensetninger, som i hundgammal og hundsterk. (Hunden betyr dessuten djevelen, jf. uttrykket det var hund til kulde ‘faen til kulde’.) Men det er nok for mange direkte bånd mellom dyret hund og kulde til at det kan være hele forklaringen. Selv om hund- i hundkaldt opprinnelig kan være noe annet enn menneskets beste venn, er det i tidens løp blitt knyttet til dette dyret med sterke bånd. Ordet er eldgammelt, for ikke å si hundgammalt i norsk. Bikkjekaldt har uansett ganske sikkert grunnlag i hundkaldt. 

Tidlig eksempel

Første gangen bikkjekaldt opptrer i norsk litteratur, er trolig i bladet Fedraheimen i 1879:

Tilleggsopplysning

En leser (Ulf Ullring) har sendt oss en tilleggsopplysning om amerikansk bikkjekulde, som er en historie for seg: 

«Det kan være interessant å merke seg at pelsjegerne (og kanskje andre?) i Nord-Amerika brukte antallet hunder de trengte inntil seg for å holde varmen om nettene, som et mål på hvor kaldt det var – two dog night, three dog night, four dog night – og den dag i dag brukes dette om hvilken varmeeffekt en teltvedovn har:

‘We get our name from the fact that, around here, the old-timers used to measure how cold it got at night, by the how many dogs they’d need on their beds to keep warm. Two dog nights are cold. Three dog nights are really cold. Four dog night are bitter cold’ (www.fourdog.com).»