Det golla meg = det gossa meg?

I 1960- og 1970-åra var det vanlig blant unge i Oslo å si Det golla meg (rått) når man kommenterte noe med skadefryd. Men ordet golle står ikke i ordbøkene. Hva kan det komme av?

Svar

Vi tror det kan være en parallell til å gosse seg, som er brukt samme sted i samme betydning (altså om å glede seg over at noe går galt for andre) seinest fra slutten av 1950-åra. Stemmer dette, er golle = godle med stum d.

Å gosse er den vanlige uttalen av å godse, som er notert fra Telemark, Oslo, Aker og Skedsmo. (Dette er et annet ord enn å gasse seg, selv om det er overlapping i betydningene.) Allment kjent er å godte seg. Vi har også godne seg (uttalt gone), men det betyr snarere ‘godgjøre seg’.

Fellesnevneren for disse avledningene på -se, -te, -le og -ne er altså adjektivet god.

Her finner du et interessant blogginnlegg om ordet.

De yngste sier i dag heller det digga meg enn det golla meg eller gossa meg. Digge for ‘like godt’ har vært vanlig blant ungdom i over femti år, men akkurat denne bruken er nokså ny.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter