Med luene i hendene og vondt i hodene sine? Om distributivt entall

Mediene bobler nå over av setninger som «de mistet livene sine» og «de mistet jobbene sine». Det heter vel bare mistet livet og mistet jobben uansett hvor mange som gjorde det? Men hvor går grensen? Hva med «syrerne flyktet fra hjemmene sine» eller «de skrev til konene sine»?

Svar

På norsk har vi noe som heter distributivt entall eller fordelingsentall. Det går ut på at vi ofte bruker entall om ting og egenskaper som alle er utstyrt med, også når vi snakker om flere personer. Jo fastere uttrykket er, jo vanligere er det med entall. Engelsk har derimot gjerne både flertall og eiendomspronomen.

Eksempler:

De rettet ryggen (ikke ryggene)
De lånte øre til ham (ikke ører)
De ble lange i maska (ikke maskene)
De tok hatten av for henne (ikke hattene)
De mistet livet (ikke livene)

Dette er ikke en altomfattende regel, men en sterk tendens. Det finnes en stor gråsone som vi kommer tilbake til.

Nedenfor tar vi også opp eksempler på bruk av nyere flertallsbøyning på andre områder enn kroppsdeler og fast «tilbehør». 

Ord som gjerne settes i entall

På visse betydningsområder finner vi mye entall.

Kropp og kroppsdeler

De ville få litt sol på kroppen
De stod med ryggen til / i vann til brystet / med rumpa bar / med blottet hode
De stakk nesa i andres saker / fikk rusk i øyet / følte et stikk i hjertet
De tok/holdt hverandre i hånda (De holdt hverandre i hendene = begge hendene)

Plagg og mer eller mindre fast tilbehør

De gikk med votter og lue / i underbuksa
De stod med hånda (én hver) eller hendene (begge) i lomma
De røykte pipe og spilte gitar
De bar giftering og gikk med stokk
De hadde høl i huet alle mann
Ingen av dem hadde husket passet

Sinn

 De hadde sterk vilje / følte fred i sinnet

Meninger

Alle hadde gjort seg opp en mening om saken
De har et fornuftig syn på saken (ikke entydig distributivt; kan vise til at de deler synet)
 
Livet

Og tok de enn vårt liv (i salmen «Vår Gud han er så fast en borg»)

Flertall er ikke alltid utelukket. Vi har en egen artikkel om livet/livene i svarbasen.

Yrker og roller

De mistet jobben (jobbene bare hvis de hadde flere hver)
Det ble ansatt i fast stilling
Alle tre har vært president i hjemlandet (jf. presidenter i sine hjemland)
De ble vitne til en ulykke
De hadde det til felles at de var sjalu på kona

Felles for alt ovenfor er at enten kunnskapen om hvordan verden er innrettet, eller den språklige konteksten, sikrer den riktige tolkningen av entallsformuleringene. Hvis den bokstavelige tolkningen er svært søkt (og f.eks. impliserer at to har på den samme lua), kan vi jo se bort fra den. Men hva med eksempler som:

Da de kom hjem til kona (si) / ektemannen (sin)
De flyktet fra hjemmet (sitt)

Disse formuleringene kan fungere greit i den rette sammenhengen. Men i noen tilfeller kan pussige lesemåter trenge seg på, og da må det være greit å ty til flertall. Det kan gjelde både liv, hjem, koner og menn. Flertall i de to siste eksemplene dine er ikke galt, faktisk er det god tradisjon for å skrive for eksempel:

De flyktet fra hjemmene sine (hvis det er tale om mennesker fra ulike hjem)

Merk at entall ikke duger på tvers av familier når vi snakker om søsken eller foreldre. Vi må skille mellom: 

De snakket om mora (si) (felles mor)
De snakket om mødrene (sine) (ulike mødre)

Flere unntaks- og tvilstilfeller 

Tellelige (ofte konkrete) ting i fokus

Å få sol i ansiktet og å ha vondt i hodet er faste uttrykk der antallet ansikter og hoder er i bakgrunnen. Det er annerledes her:

Han så ansiktene deres for seg
Han proppet hodene deres fulle av reaksjonære meninger (eksempel fra i Bokmålsordboka)
Fantomet klinket hodene deres sammen
Han talte hodene i forsamlingen

Forskjellen mellom en konkret betydning og en overført (gjerne knyttet til et fast uttrykk) kan komme inn i bildet noen ganger.

Å ha stort hjerte for noe

er entydig og har overført betydning. Uten utfylling («for det og det») blir det uklart:

De har stort hjerte

eller

De har store hjerter

Særlig det siste kan lett tolkes bokstavelig hvis det tas ut av sammenhengen. I slike tilfeller kan det være best å skrive helt om. 

Det er gjerne ord for konkrete ting som står i flertall, men det er ikke noen regel at slike ord skal gjøre det!

Personlig bakgrunn og livshistorie

Alle deltakerne hadde en tragisk livshistorie
Deltakerne hadde en tragisk livshistorie (heller: tragiske livshistorier)

Det første kan neppe misforstås, takket være sammenhengen. Det siste kan i entall misforstås som at de opplevde historien sammen.
 

Kombinasjon med ulik/forskjellig

Merk samspillet med ulik/forskjellig, som har en slags distributiv betydning i seg selv:

Deltakerne hadde samme bakgrunn – Deltakerne hadde ulik/forskjellig bakgrunn
De så verden i samme perspektiv – De så verden i ulikt/forskjellig perspektiv
De så verden fra samme ståsted – De så verden fra ulikt/forskjellig ståsted

Kommentarer:

Forskjellige bakgrunner kan ikke kalles galt, og i de forskjelligste bakgrunner er flertall nødvendig.

Flertall ulike/forskjellige perspektiv kan i teorien også vise til at de hadde flere hver (jf. «Jeg prøvde å se saken i forskjellige perspektiv»).

Flertall ulike/forskjellige ståsteder går også bra.

Alder

Begge disse variantene er gode og gamle i norsk: 
 
Barn i forskjellig/ulik/ymse alder
Barn i forskjellige/ulike/ymse aldre
 
Men det må hete:
 
Barna har forskjellig/ulik/ymse alder
 

Engelsk: både flertall og eiendomspronomen (jf. hodene sine)

 
Mange er i dag så sterkt påvirket av engelsk at de synes det er noe ulogisk ved den norske uttrykksmåten. Samtidig gjennomfører de den engelske tankegangen bare delvis. På norsk sier vi ikke at vi må bytte busser. Men engelsk krever flertall: We must change buses. På norsk tar vi gjestene i hånda og hilser på dem, men på engelsk heter det jo shake hands.

Den tradisjonelle norske uttrykksmåten er enkel og praktisk, og logisk nok.

I forbindelse med kroppsdeler og eiendomsord (som sin) ser vi en annen forskjell mellom språkene. Engelsk må ha med hvem eieren av kroppsdelen er. På norsk er det implisert. Det er logisk og elegant på sin måte:

He shook his head
Han ristet på hodet

«Har du vondt i magen din?» er noe vi kanskje sier til små barn. Vi kan sette de to fenomenene på spissen, slik:
 
De hadde vondt i hodene sine.
> (godt norsk:) De hadde vondt i hodet.
 
Vi råder til å sløyfe både flertallsbøying og si/sin/sitt/sine der det er mulig. 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:24.11.2021 | Oppdatert:30.11.2021