Reglene for bruk av «hun» og «henne»

Det er langt fra alle som har henne i talemålet, men korrekt bokmål krever at man skiller mellom hun og henne. Heldigvis er det ikke så vanskelig som det kan virke.

Hvis du vet hvordan du skal bruke jeg og meg, vet du i grunnen hvordan du skal bruke hun og henne. Du kan til og med bruke de samme reglene på han og ham, hvis du ønsker å bruke ham (det er valgfritt).

Hun og henne og andre ord av samme type (personlige pronomen) oppfører seg ganske likt. Se på denne rekka:

jeg – meg
du – deg
hun – henne

han – ham
dere – dere
de – dem

Ordene på den venstre sida bruker vi om den som er subjekt, det vil si den som gjør noe:

Jeg bærer.
Hun bærer.

Ordene på den høyre sida bruker vi om objektet, altså den som det blir gjort noe med eller for:

Jeg bærer henne.
Hun bærer meg.

Vi bruker objektsformen også etter preposisjon (som såkalt utfylling eller styring):

Jeg hører på henne.
Hun hører på meg.

I eksemplene nedenfor har vi en form av verbet være (nemlig er). Være tar ikke objekt, så vi skulle vente subjektsformene jeg og hun. Men etter det er/var får vi likevel valgfrihet:

Ja, det er hun/henne.
Ja, det er jeg/meg.

På nynorsk bør en bruke subjektsformene her: ho og eg. Kommer det et som etter, er subjektsformene obligatoriske på bokmål også, så sant subjektet også er logisk subjekt i relativsetningen (som-setningen).

Det var hun som kom. (Hun kom.)
Det var henne (som) de så. (De så henne.)