Er det riktig å skrive «de» eller «dem» i setninger som den nedenfor?

«Konferansen er for de/dem som ønsker å komme.»

Kan den i dag brukast i nynorsk i tilfelle som desse?

Har du høyrt denne songen før? Nei, eg har aldri høyrt han (den).
Har du høyrt denne visa før? Nei, eg har aldri høyrt ho/henne (den).

Hva er riktig: «Det hendte at dem jeg spionerte på, ville inngå avtale med meg» eller «Det hendte at de ...»?

Er det riktig å skrive «dette vet du bedre enn meg» og lignende, eller må det hete «dette vet du bedre enn jeg»?

I Dag Gundersens Håndbok i norsk står det at man kan velge mellom å skrive «det er jeg» og «det er meg». Har man alltid kunnet velge i disse tilfellene? Hva var eventuelt regelen før, og når ble den endret?

Hva er riktigst på bokmål og nynorsk: min far, faren min eller far min? Hva med min/mi mor og moren/mora/mor mi? Og endelig: Heter det ikke fader vår lenger?

Kvar kjem pronomenet hen frå? Kan ein bruke hen for å vise til ein tenkt person utan omsyn til kjønn? Korleis ser objektsforma av hen ut?

Vi diskuterer hva som er riktig av sine og deres i følgende setning: «Noen setter syklene sine i kjelleren, mens andre har glemt hvordan syklene sine/deres ser ut.»

Er det fremdeles riktig å skrive De, Dem og Deres med stor forbokstav? Når bør man eventuelt bruke disse formene?

Det heter «livet i sin alminnelighet» og «kunsten i sin alminnelighet» når livet og kunsten er subjekt. Men hva hvis disse ordene er objekt? Ta for eksempel setningene «Jeg skriver om livet i __ alminnelighet» og «Jeg skriver om kunsten i __ alminnelighet». Må jeg bruke henholdsvis dets og dens?

Når skal man bruke en, og når skal en bruke man? Kan man løse problemet med å bruke du?

Jeg har tre spørsmål:

1) Heter det «Per tjener mer enn jeg» eller «mer enn meg»?

2) Heter det «Per tjener det samme som jeg» eller «det samme som meg».

3) Hva hvis vi bytter ut «jeg» med «de» ovenfor: Heter det «dem» der det eventuelt heter «meg»?

Når skal jeg skrive hun, og når skal jeg skrive henne? Jeg sier bare ho.

Skal eg bruke seg eller han/ho i desse setningane?

1 Ola lét dei stå og sjå på ___ ei stund.

2 Ho høyrer nokon rope bak ___, og snur seg.

3 Anne fekk Kjell til å ta kveldsvakta for ___.

Læraren hevdar at sjølv og sjølve er heilt valfrie former på nynorsk, men det kan vel ikkje stemme?

Korleis skal pronomenet de (2. person fleirtal) uttalast på nynorsk?

Jeg har lært en gang i tiden lært at man i høflig tiltale skal benytte «De», «Dem» og «Deres». Nå ser jeg at mange bruker entallsform med stor forbokstav, f.eks. slik: «Du skrev at Du ikke fikk svar på Ditt tilbud. Vi kan forsikre Deg om at vi vil svare Deg omgående.» Er reglene for dette endret?