Barnefødt

Barnefødt (av gammelnorsk barnfǿddr) skal være knyttet til verbet fø ‘gi mat; fostre’. Det peker mot betydningen ‘oppfostret, oppvokst’. Et annet ord for det samme var i sin tid barnalinn (= barn-alen, «oppalt»). Men lenge har barnefødt kunnet bety både ‘født’ og ‘født og oppvokst’. 

Fødestedet (f.eks. fødebygda) var før i tida oftere også det stedet man ble oppfostret, så det har virkelig vært duket for sammenblanding av de to betydningene av å føde(s). 

Etter norrøn tid og langt opp mot vår egen har nok det vanligste vært å bruke ordet synonymt med født, og da som en slags retorisk understreking av fødestedet: «barnefødt der og der», eventuelt kombinert med en innbyggerbetegnelse, som i «barnefødt bergenser». 

Lenge har det også vært vanlig å bruke barnefødt om det å være både født og oppvokst på et sted. «Hun er barnefødt i Oslo» kan nå altså bety at hun ikke bare er født, men også har bodd det meste av barndommen i Oslo. Liknende tvetydighet finnes i svensk (se Svenska Akademiens ordbok) og dansk (se ordnet.dk).

Barnefødt er da blitt mer eller mindre ekvivalent med engelsk «born and bred». (Det gamle «født og båren» er imidlertid dobbelt opp med født, jf. engelsk born og se II føde 3.3 i Ordbog over det danske Sprog).

På svensk heter det barnfödd med -dd til slutt, som nynorsk også har. Merk likevel den nynorske samsvarsbøyningen han/ho er barnefødd – det er barnefødt – dei er barnefødde. Varianten barnfødd uten -e- (som i svensk og gammelnorsk) har også vært brukt i nynorsk, men står ikke i Nynorskordboka.