Går så det griner?

I disse dager sier mange «det går så det griner» når noe går riktig godt. Men er ikke det litt selvmotsigende?

Svar

Tja, det spørs litt hvilken nyanse av grine man tenker på, og hvor griningen kommer fra. Men opphavet er nok uansett det går så det gviner (= kviner, hviner).

I over hundre år gamle tekster finner vi formuleringer som denne: «... saa det gren og knirkede i hele redskapen». Dette er jo ganske selvforklarende. Trengs det andre forklaringer da? Ja, fordi det før har vært så mye vanligere å si at det går så det kviner/gviner.

Fra gviner (= kviner) til griner

I deler av Sørøst-Norge, til og med i tradisjonelt bærumsmål, heter det gviner. Dette kan ha blitt omtolket til griner hos språkbrukere som har hørt gå så det gviner uten å identifisere det med sitt eget kviner eller hviner. Kanskje noen har vært om bord i skuter med sjøfolk fra Vestfold som har sunget om blokker og liner [som] går så det hviner eller rettere sagt gviner?

(Fra diktet «Atlanterhav» av Hans Reynolds)

Med utgangspunkt i preteritum kan vi også tenke oss denne situasjonen: Gvine−gvein har virket bondsk i byen. Infinitiv vine (hvine) har derimot fungert på linje med (h)vit, mens preteritumsmotstykket vein har falt mellom to stoler for mange: mellom det vanligere kvein/gvein på den ene siden og det høyere talemåls ven (hven) på den andre. (H)vén har på sin side vært i pynteligste laget for folk flest, mens den svake formen hvinte, som før var lite brukt i dialektene, ikke hadde den rette klangen. (Hven ble for øvrig tatt ut av rettskrivningen i 1981, slik at bokmål mangler en sterk preteritumsform.) Omskriving til det mer fellesnorske grein kan da ha vært en løsning. (Mange oslofolk har likevel kombinert å (h)vine med preteritum det gikk så det kvein.)

Hva skal jeg bruke? / Kva skal eg bruke?

På nynorsk heter det så det kvin. Gv- regnes som en dialektvariant av kv-. Dette systemet er regelrett:  Gvit og gvin i talespråket tilsvarer kvit og kvin i skriftspråket. Det er uaktuelt å ha gv- bare i ett tilfeldig ord.

Bokmål står ikke i et like systematisk forhold til dialektene, så enkeltuttrykk fra dialekter kommer av og til inn i mindre normalisert form. Det må være helt greit at folk fra gv-området og andre som har lyst, skriver gviner i dette uttrykket, enten det står i rettskrivingsordboka eller eiAlle variantene står på egne bein, enten det kviner, hviner, gviner eller griner. Denne artikkelen i Språknytt advarer mot «grinebitere» og slår et overbevisende slag for gvining

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter