Småstoff

• Om den bevisstløse cottagecheesen
• Språk i Norden 1995
• Ambidekster på norsk
• På godt norsk
• Kan en kaste vesten i vestibylen?
• Dementi!
• Norma i nynorsk

Om den bevisstløse cottagecheesen

Anna Kirste To sjeler og en tanke: Jeg hadde skrevet noen betraktninger om cottage cheese og tenkte å sende dem som et innlegg til Språknytt. Men innlegget i forrige nummer inneholder de samme momentene som jeg var inne på, så dette var to sjeler og en tanke – for ikke å si én ost.

Forskjellige land har i uminnelige tider hatt en eller annen form for ugjæret ost. Fremdeles bruker de i Sverige, Danmark, Tyskland og på Island nasjonale navn på ferskosten, som kvark, kvarg, quarg og skir. Ostetypene eller andre liknende melkeprodukter behøver ikke nødvendigvis være like eller helt som de var før i tida.

Her i landet har vi kalt ferskosten både kvark, snarost, skjørost, surmelksost, skyr og flere lokale navn. Skyr var nok mest syrnet melk. Jeg vil tro at skjørost kommer av skyr. Kanskje noen kan bekrefte det?

Her skulle det altså være nok å velge mellom, om der var vilje og kunnskap for ikke å si følelse for både mat og språk.

For egen del vil jeg føye til at svaret fra Norske Meierier var slapt, for ikke å si bevisstløst. Det er ikke så mange årene siden de hadde en kampanje for MILK; de trodde at det ville appellere til ungdommen.

Norske Meierier har også gräddost etter svensk mønster. Men nå har jeg også sett skrivemåten greddost! Det er jo verken svensk eller norsk.

Anna Kirste er husstellærer og forfatter

Språk i Norden 1995

Språk i Norden, årsskriftet for Nordisk språksekretariat og dei nordiske språknemndene, inneheld i år artiklar med svært ulike emne. Vi kan nemne «Norsk språk før og etter 28. november 1994» av Kjell Venås, «Genus i nye fremmedord» av Erik Hansen, «GISP! og GAB! i Norden. Om nogle rodord i tegneserier» av Else Bojsen og «Går det an å håndtere et flerspråklig regelverk? Erfaringer fra oversettelse av EØS-dokumenter» av Jan Hoel.

Else Bojsen omtalar boka Skandinaver samtaler. Språkliga och interaktionella strategier i samtal mellan danskar, norrmän och svenskar« av Ulla Börestam Uhlmann. Som vanleg inneheld Språk i Norden korte presentasjonar av ny språklitteratur og eit nyttig oversyn over nye ordbøker og ordlister.

Boka kan tingast frå Nordisk språksekretariat, Postboks 8107 Dep., 0032 Oslo.

Språk i Norden 1995. Nordisk språksekretariats skrifter. Novus forlag, Oslo 1995. ISSN 0108-8270. ISBN 82-7433-029-3. 154 sider. Kr 90,–

Ambidekster på norsk

I Språknytt nr. 2 i år spurde vi om lesarane kjenner til norske ord for det å kunne bruke høgre og venstre hand like godt (framandordet er ambidekster). Vi har fått nokre svar.

I Jostedalen i Indre Sogn og i Sørfjorden i Hardanger er kapphendt ordet for dette. I Jostedalen har dei ordet tvihendes òg, men det tyder der 'å bruke begge hendene på ein gong'. I Skånland i Sør-Troms og ein del andre kommunar i Troms og Nordland finst tvihendes i tydinga 'bruke begge hendene godt eller nesten like godt'.

I Sunndalen på Nordmøre bruker dei uttrykket hendt som høver om dei som bruker begge hendene like godt. Dette uttrykket blir gjerne brukt noko vidare, i tydinga 'skikka (og viljug) til både det eine og det andre; som tek alt som det fell seg' o.l., men altså òg i denne meir spesielle tydinga.

På godt norsk

Denne boka er ei forkorta utgåve av Med andre ord, som kom i 1993. Boka tek for seg ordval og ordleggingsmåtar i grenseområdet mellom bokmål og nynorsk. Ho tek utgangspunkt i bokmål, har med eit rikt utval av avløysarord og viser korleis vanskelege substantivuttrykk kan forenklast til eit verbalt språk. Såleis kan ho òg vere eit nyttig hjelpemiddel for dei som vil skrive eit enklare og meir levande bokmål.

Norsk språkråd rår til at På godt norsk blir brukt i norskopplæringa i den vidaregåande skulen.

Magne Rommetveit: På godt norsk. Synonymordbok for skulen med omsetjingar til nynorsk. NKS-Forlaget, Oslo 1995. ISBN 82-508-1508-4. 320 sider. Kr 168,–

Kan en kaste vesten i vestibylen?

Svein Nestor

«Ekspedisjonsværelse på hotell, i større (offentlig) bygning e.l.» lyder ordbokas definisjon av vestibyle, så det er vel ikke egentlig stedet å kaste vesten.

Slik er det nå for tiden, men det har nok vært annerledes før, for vestibyle, som vi har fått fra fransk, har opphav i det latinske ordet vestibulum. Det er en avledning av vestis, som betydde «klesplagg», så de gamle romere hengte nok klærne sine nettopp i vestibylen, som var en forhall til selve huset.

Vårt ord vest er fra fransk det også, men er bare en spesialbetydning av latin vestis. Messeklærne i en kirke oppbevares i et vestiarium, og dette ordet er fremdeles i bruk på norsk.

Latin har flere avledninger på -bulum. En av dem var stabulum, av verbet stare «stå, oppholde seg». Som oftest betydde det «stall, fjøs», for der står jo dyrene, men det kunne også bety «bolig», altså et sted der mennesker oppholder seg.

Dementi!

I nyordspalten i Språknytt nr. 2 1995 siterte vi Aftenposten, som forkynte at riksrevisor Bjarne Mørk-Eidem (merk skrivemåten!) er datavegrer. Vi har etterpå fått en korreks fra Riksrevisjonen: Riksrevisoren sier selv at han absolutt ikke føler seg som noen datavegrer! Selv om påstanden var Aftenpostens og ikke vår, bringer vi gjerne denne oppklaringen videre.

Norma i nynorsk

«Norma i nynorsk – Debatt» er eit nytt hefte i Norsk språkråds skrifter. Artikkelsamlinga, som spring ut av eit møte i nynorskseksjonen i fjor haust, tek opp spørsmålet om kor trong eller vid læreboknormalen og rettskrivingsnorma elles bør vere i nynorsk. Artikkelforfattarar er Tove Bull, Lars S. Vikør, Helge Sandøy, Kjell Venås, Olav Randen, Arne Torp og Jardar Eggesbø Abrahamsen. Heftet er på 64 sider og kostar 40 kr.