Preposisjonsbruk
Her er eksempler på hvilke preposisjoner vi bør bruke.
Oversikten gir ingen fasit over rett og galt, for det finnes ikke enkle formelle regler for preposisjonsbruk på samme måte som for rettskrivning og bøyning.
Bokmål | Nynorsk |
---|---|
BOKMÅL
Innledning |
---|
Vi bruker preposisjoner i nesten hver setning når vi snakker eller skriver, og ikke sjelden kan mer enn en preposisjon være mulig. Samtidig er vi bundet i valget, blant annet fordi preposisjonene er med på å avgjøre hvor klart og presist vi uttrykker oss, hvilke nyanser vi ivaretar, og hvordan stiltonen blir. Ofte er dessuten preposisjonen en del av en mer eller mindre fast vending (som med i «se gjennom fingrene med noe»). Dette er språklig tradisjon og en arv vi kan holde i hevd og videreføre. Her bør vi ikke minst se opp for sammenblanding av faste vendinger (et eksempel kan være «tatt i betraktning av at» – av «i betraktning av at» og «tatt i betraktning at»). Vi bør også passe på at uttrykksmåten ikke blir så knapp at preposisjonsuttrykket knytter seg til feil ord (som med «av våpen» i formuleringen «eksportforbud av våpen» – skriv heller «forbud mot eksport av våpen»). Det finnes for øvrig motepreposisjoner, som man gjerne kan unngå i skrift hvis man ikke ønsker å stå fram som slave av språkmoten. Et eksempel kan være på, som brukes mye i mer sjargongpreget tale («være på gang», «ha rett på penger», «kjøre på alkoholfritt» o.l). Foran de fleste norske stedsnavn brukes i, men foran en del navn er på den rette preposisjonen fra gammelt. I dag er i på frammarsj og kommer inn også ved mange navn i den siste gruppa, særlig by- og tettsteder. Vi anbefaler likevel at man skriver på der tradisjonen er slik. Les mer om preposisjonene i og på. |
Generelt om preposisjoner |
I eksemplene er preposisjonene markert med feit skrift. Når to eller flere preposisjoner kan være like riktige eller like gode, står det skråstrek mellom dem. En tankestrek mellom to eksempler skiller derimot mellom uttrykksmåter som ikke bør blandes sammen. Eksempel: «det var tre forslag på/til nye kandidater – det kom forslag om ny styrebehandling». Parentes er brukt på tre måter. For det første er det gitt nærmere opplysninger om preposisjonsbruken i parentes, for eksempel slik: «målet for regjeringen er full sysselsetting (= regjeringen ønsker f. s.) – målet med loven er å hindre uønsket import (= formålet)». For det andre forteller parentes rundt en preposisjon at preposisjonen kan sløyfes, som her: «vi ankom (til) Oslo klokka fem». For det tredje er det iblant tatt med ord – substantiver, verb – i parentes der man kan følge samme mønster for preposisjonsbruk som i eksempelet, som «melding» i eksempelet «vi har fått signaler (melding) om at kommunen kommer til å si nei».
gå forsiktig, bare en ad/om gangen (ad er formell stil)
det gjelder bestilling av telefon – vi har fått mange bestillinger på de nye telefonene
forskningen bak de nye funnene er omfattende
det var blant annet dette vi tenkte på; vi tenker på blant andre Heyerdahl
jeg skal ringe etter en drosje
det er stort behov for etterutdanning, jeg har behov for å snakke med deg
hun var forhindret fra å komme (= kunne ikke)
du bør se gjennom fingrene med dette overtrampet
jeg fikk låne boka hos/av broren min (hos er muntlig stil)
du kommer helt sikkert i betraktning (= blir helt sikkert vurdert) Les mer om preposisjonen i.
ifølge politiet var det promillekjøring – hun kom i følge med faren
søknaden må være oss i hende innen 10. mars (= seinest 10. mars)
utfordringene står i kø innenfor/innen/på et felt (område) som dette
vi hadde ingen betenkeligheter med/ved å si ja – vi ser få betenkeligheter ved forslaget
forskjellen mellom lånets rente og markedsrenta (med vekt på sammenlikning) – forskjellen på suksess og fiasko (med vekt på kontrast eller motsetning)
politiet advarer mot mannen – veivesenet advarer om glatte veier
veivesenet advarer om glatte veier – politiet advarer mot mannen
politiet etterforsker forholdene omkring/rundt leiegården (= de økonomiske eller juridiske)
huset lå ovenfor bankbygningen (= høyere oppe enn) – huset lå rett overfor bankbygningen (= vis-à-vis)
han grublet over skjebnens luner
huset lå rett overfor bankbygningen (= vis-à-vis, midt imot) – huset lå ovenfor bankbygningen (= høyere oppe enn)
vi har fått mange bestillinger på de nye telefonene – det gjelder bestilling av telefon Les mer om preposisjonen på.
politiet etterforsker forholdene rundt/omkring leiegården (= de økonomiske eller juridiske)
vi ankom (til) Oslo klokka fem
det var under krigen (om hendelser eller begivenheter) – det var i krigsårene (om tidsrom)
vi ser få betenkeligheter ved forslaget
jeg fikk vite det via/ad omveier |
Preposisjoner ved stedsnavn |
Mange er usikre på i og på foran stedsnavn når de skal fortelle om noe som foregår eller befinner seg på det aktuelle stedet. Her er tradisjonen slik at foran de fleste norske stedsnavn, også navn på byer og tettsteder, brukes i, men foran en del slike navn er på den tradisjonelle preposisjonen. Man bør merke seg at der stedsnavnet også er kommunenavn, kan det være riktig å velge i når man sikter til kommunen, sjøl om det er tradisjon for på foran by-eller tettstednavnet. Et par eksempler: Den som er i Heddal i Telemark, er «i Notodden» (kommunen), men ikke «på Notodden» (i bysentret). Folk fra Hamar vil gjerne si at de bor «på Hamar» når de mener bysentret, men «i Hamar»når de mener kommunen. Nedenfor finner du lister med eksempler på bruk av preposisjoner ved stedsnavn.
Askvoll, Austevoll, Balestrand, Brunlanes, Bud, Børsa, Etne, Førde, Grue, Gudvangen, Hammerfest (før: på), Helgeroa, Hokksund, Hol, Hole, Hov, Hurum (men på Hurumlandet), Hvittingfoss, Kirkenes (før: på), Klæbu, Krokstadelva, Land, Lom, Moss (før: på), Måløy, Namsos, Nes (i Hallingdal, i Akershus), Onsøy, Portør, Rennebu, Rosendal, Rælingen, Salhus, Selbu, Skjåk, Skrova, Solbergelva, Steigen, Tromsø (før: på), Vadsø (før: på), Vardø (før: på), Vågå, Øystese, Åmot (i Telemark)
Agder (om kysten – men i Aust-Agder, Vest-Agder), Akkerhaugen, Alstahaug, Andenes, Askim, Bagn, Bardufoss, Berkåk, Billingstad, Biri, Bjørkelangen, Bokn, Bryne, Byrkjelo, Bømlo, Dalen (i Telemark), Dokka, Dombås, Dovre, Dønna, Eidsvoll, Eina, Elverum, Evenes (om kirkestedet og flyplassen), Evje, Fagernes, Fannrem, Fauske, Fedje, Figgjo, Finnsnes, Finse, Fitjar, Flesland, Flisa, Fokstua, Fosen, Frosta, Frøya, Geilo, Giske, Gjøvik, Gol, Gran, Greåker, Grip, Grua, Grue Finnskog, Gvarv, Hadeland, Hamar, Halsa, Haram, Hareid, Hedmarken (men i Hedmark), Helgeland, Hermansverk, Hinna, Hitra, Hovden, Hvaler, Hønefoss, Jessheim, Jevnaker, Jæren, Jørpeland, Kløfta, Kolbotn, Kongsberg, Kongsvinger, Koppang, Kråkerøy, Kvikne, Kyrksæterøra, Kårstø, Lade, Laksevåg, Leira, Lena, Lesja, Levanger, Lillehammer, Lillestrøm, Lindesnes, Lindås, Lisleby, Lista, Lunner, Lørenskog, Madla, Melhus, Meråker, Minnesund, Mo (i Rana), Modum, Moi, Molde (også i), Momarken, Mongstad, Moster, Mysen, Møre, Namdalseid, Nes (i Hedmark, i Ådal i Buskerud), Nesbyen, Nesna, Nesodden, Nordfjordeid, Nordkapp, Nordmøre, Notodden, Nærbø, Oppdal, Oppegård, Orkanger, Os, Otta, Randaberg, Raufoss, Rauland, Rena, Ringebu, Ringerike, Ringsaker, Rjukan, Roa, Rognan, Romerike, Runde, Rygge, Røros, Røst, Sandane, Sandnes, Sel, Selje, Skarnes, Ski, Skjetten, Slemmestad, Smøla, Snåsa, Sokna, Sola, Sollihøgda, Sortland, Sotra, Spikkestad, Spitsbergen, Stabekk, Stad, Stange, Steinkjer, Stokmarknes, Stord, Stranda, Strømmen, Støren, Sula, Sunndalsøra, Sunnmøre, Svalbard, Sætre, Time, Tingvoll, Tjøme, Tofte, Tolga, Toten, Tranby, Tretten, Træna, Tune, Tynset, Tysnes, Ulefoss, Ustaoset, Utsira, Utstein, Varhaug, Vega, Vennesla, Vestfossen, Vestnes, Vigra, Vigrestad, Vinstra, Voss, Værnes, Ørje, Ørlandet, Ål, Ålgård, Åmot (i Buskerud), Åndalsnes, Årdalstangen, Årnes, Ås
Asorene, Bahamas, Bali, Barbados, Bermuda, Borneo, Bornholm, Cuba, Dodekanesene, Dominica, Falster, Fiji, Filippinene, Frans Josefs land, Fuerteventura, Fyn, Færøyene, Gotland, Gran Canaria, Grenada, Grønland, Hebridene, Hawaii, Island, Jamaica, Java, Jersey, Jylland, Kanariøyene, Kapp Verde, Kios, Korsika, Kos, Kykladene, Kypros, Kreta, Langeland, Lanzarote, Lolland, Madagaskar, Madeira, Maldivene, Mallorca, Malta, Marshalløyene, Mauritius, Ny-Zealand (eller New Zealand), Newfoundland, Novaja Semlja, Ny-Caledonia, Ny-Guinea, Orknøyene, Puerto Rico, Réunion, Rodos, Saltholm, Samoa, Sardinia, Seychellene, Shetland, Sjælland, Sri Lanka, Sumatra, Tahiti, Taiwan, Tasmania, Tenerife, Tonga, Trinidad, Vest-Samoa, Öland, Øst-Timor, Åland Derimot heter det i Irland, i Indonesia, i Japan, i Storbritannia (unntak). |
Nynorsk
Innleiing |
---|
Vi bruker preposisjonar i nesten kvar setning vi når vi snakkar eller skriv, og ikkje sjeldan kan meir enn ein preposisjon vere mogleg. Samstundes er vi bundne i valet, mellom anna fordi preposisjonane er med og avgjer kor klart og presist vi uttrykkjer oss, kva for nyansar vi tek vare på, og korleis stiltonen blir. Ofte er dessutan preposisjonen ein del av ei meir eller mindre fast vending (som med i «sjå gjennom fingrane med noko»). Dette er språkleg tradisjon og ein arv vi kan halde i hevd og føre vidare. Her bør vi ikkje minst sjå opp for samanblanding av faste vendingar (eit døme kan vere «rette søkjelyset på» – av «rette søkjelyset mot» og «setje søkjelyset på». Vi bør også passe på at uttrykksmåten ikkje blir så knapp at preposisjonsuttrykket knyter seg til feil ord (som med «av våpen» i formuleringa «eksportforbod av våpen» – skriv heller «forbod mot eksport av våpen»). Det finst elles motepreposisjonar, som ein gjerne kan unngå i skrift dersom ein ikkje ønskjer å stå fram som slave av språkmoten. Eit døme kan vere på, som blir mykje brukt i meir sjargongprega tale («vere på gang», «ha rett på pengar», «køyre på alkoholfritt» o.b.). Framfor dei fleste norske stadnamn nyttar vi i, men framfor ein del namn er på den rette preposisjonen frå gammalt. I dag er i på frammarsj og kjem inn også ved mange namn i den siste gruppa, særleg by- og tettstadnamn. Vi rår likevel til at ein skriv på der tradisjonen er slik. Les meir om preposisjonane i og på. |
Generelt om preposisjonar |
I døma i lista er preposisjonane markerte med feit skrift. Når to eller fleire preposisjonar kan vere like rette eller like gode, står det skråstrek mellom dei. Ein tankestrek mellom to døme skil derimot mellom uttrykksmåtar som ikkje bør blandast saman. Døme: «det var tre framlegg (forslag) på/til nye kandidatar – det kom framlegg (forslag) om ny styrebehandling». Parentes er nytta på tre måtar. For det første er det gitt nærmare opplysningar om preposisjonsbruken i parentes, til dømes slik: «målet for regjeringa er full sysselsetjing (= regjeringa ønskjer full sysselsetjing) – målet med lova er å hindre uønskt import (= formålet)». For det andre fortel parentes rundt ein preposisjon at preposisjonen kan sløyfast, som her: «aksjonen likna ikkje (på) ein vanleg politirassia». For det tredje er det iblant teke med ord – substantiv, verb – i parentes der ein kan følgje det same mønsteret for preposisjonsbruk som i eksempelet, som «melding» i dømet «vi har fått signal (melding) om at kommunen kjem til å seie nei».
pliktene andsynes/overfor familien veg tyngst
det går føre seg ei bevisstgjering av kvinner
forskinga bak dei nye funna er omfattande
det var blant/mellom anna dette vi tenkte på; vi tenkjer på blant/mellom andre Heyerdahl
eg skal ringje etter ei drosje
eg har behov for å snakke med deg (jamfør døma med trong nedanfor)
ho var forhindra frå å kome (= kunne ikkje)
du bør sjå gjennom fingrane med dette overtrampet
han bur hjå/hos mor si
han bur hos/hjå mor si
etaten vil setje barnehagane i fokus, etaten vil setje fokus på barnehagane Les meir om preposisjonen i.
ifølgje/etter lova må du ha sertifikat av klasse C
Ikring kan ofte nyttast i staden for kring (og omkring). Jamfør døma under desse preposisjonane.
søknaden må vere hos oss innan 10. mars (= seinast 10. mars; «innan» bør berre brukast om tidspunkt i framtida)
utfordringane står i kø innanfor/på eit felt (område) som dette
politiet etterforskar forholda kring/omkring/rundt leigegarden (= dei økonomiske eller juridiske)
formålet med ordninga er å hindre smitte
det var mellom/blant anna dette vi tenkte på; vi tenkjer på mellom/blant andre Heyerdahl
vi diskuterer mot ei løysing (= med sikte på) – vi diskuterer løysingar
med atterhald om endringar (om godkjenning, om visse punkt i ein avtale e.a.)
politiet etterforskar forholda omkring/kring/rundt leigegarden (= dei økonomiske eller juridiske)
dei stod der og drakk rett or ein vindunk
huset låg ovanfor bankbygningen (= høgare oppe enn) – huset låg rett overfor bankbygningen (= vis-à-vis)
han grubla over lagnaden
pliktene overfor/andsynes familien veg tyngst
det er eit bevis på/for at han snakkar sant (jamfør døma med prov nedanfor) Les meir om preposisjonen på.
politiet etterforskar forholda rundt/kring/omkring/ leigegarden (= dei økonomiske eller juridiske)
vi kan til dømes gå på kino i morgon (= for eksempel)
det var under krigen (om hendingar) – det var i krigsåra (om tidsrom)
dette er den økonomiske sida ved/av saka
eg fekk dei nye opplysningane via omvegar
ho er ikkje til å kimse åt/av |
Preposisjonar ved stadnamn |
Mange er usikre på i og på framfor stadnamn når dei skal fortelje om noko som går føre seg eller er på den aktuelle staden. Her er tradisjonen slik at framfor dei fleste norske stadnamn, også namn på byar og tettstader, bruker ein i, men framfor ein del slike namn er på den tradisjonelle preposisjonen. Ein bør merke seg at der stadnamnet også er kommunenamn, kan det vere rett å velje i når ein meiner kommunen, sjølv om det er tradisjon for på framfor by- eller tettstadnamnet. Eit par døme: Den som er i Heddal i Telemark, er «i Notodden» (kommunen), men ikkje «på Notodden» (i bysentret). Folk frå Hamar vil gjerne seie at dei bur «på Hamar» når dei meiner bysentret, men «i Hamar» når dei meiner kommunen. Nedenfor finn du lister med døme på bruk av preposisjonar ved stadnamn.
Askvoll, Austevoll, Balestrand, Brunlanes, Bud, Børsa, Etne, Førde, Grue, Gudvangen, Hammerfest (før: på) Helgeroa, Hokksund, Hol, Hole, Hov, Hurum (men på Hurumlandet), Hvittingfoss, Kirkenes (før: på), Klæbu, Krokstadelva, Land, Lom, Moss (før: på), Måløy, Namsos, Nes (i Hallingdal, i Akershus), Onsøy, Portør, Rennebu, Rosendal, Rælingen, Salhus, Selbu, Skjåk, Skrova, Solbergelva, Steigen, Tromsø (før: på), Vadsø (før: på), Vardø (før: på); Vågå, Øystese, Åmot (i Telemark)
Agder (om kysten – men i Aust-Agder, Vest-Agder), Akkerhaugen, Alstahaug, Andenes, Askim, Bagn, Bardufoss, Berkåk, Billingstad, Biri, Bjørkelangen, Bokn, Bryne, Byrkjelo, Bømlo, Dalen (i Telemark), Dokka, Dombås, Dovre, Dønna, Eidsvoll, Eina, Elverum, Evenes (om kyrkjestaden og flyplassen), Evje, Fagernes, Fannrem, Fauske, Fedje, Figgjo, Finnsnes, Finse, Fitjar, Flesland, Flisa, Fokstua, Fosen, Frosta, Frøya, Geilo, Giske, Gjøvik, Gol, Gran, Greåker, Grip, Grua, Grue Finnskog, Gvarv, Hadeland, Hamar, Halsa, Haram, Hareid, Hedmarken (men i Hedmark), Helgeland, Hermansverk, Hinna, Hitra, Hovden, Hvaler, Hønefoss, Jessheim, Jevnaker, Jæren, Jørpeland, Kløfta, Kolbotn, Kongsberg, Kongsvinger, Koppang, Kråkerøy, Kvikne, Kyrksæterøra, Kårstø, Lade, Laksevåg, Leira, Lena, Lesja, Levanger, Lillehammer, Lillestrøm, Lindesnes, Lindås, Lisleby, Lista, Lunner, Lørenskog, Madla, Melhus, Meråker, Minnesund, Mo (i Rana), Modum, Moi, Molde (ogsåi), Momarken, Mongstad, Moster, Mysen, Møre, Namdalseid, Nes (i Hedmark, i Ådal i Buskerud), Nesbyen, Nesna, Nesodden, Nordfjordeid, Nordkapp, Nordmøre, Notodden, Nærbø, Oppdal, Oppegård, Orkanger, Os, Otta, Randaberg, Raufoss, Rauland, Rena, Ringebu, Ringerike, Ringsaker, Rjukan, Roa, Rognan, Romerike, Runde, Rygge, Røros, Røst, Sandane, Sandnes, Sel, Selje, Skarnes, Ski, Skjetten, Slemmestad, Smøla, Snåsa, Sokna, Sola, Sollihøgda, Sortland, Sotra, Spikkestad, Spitsbergen, Stabekk, Stad, Stange, Steinkjer, Stokmarknes, Stord, Stranda, Strømmen, Støren, Sula, Sunndalsøra, Sunnmøre, Svalbard, Sætre, Time, Tingvoll, Tjøme, Tofte, Tolga, Toten, Tranby, Tretten, Træna, Tune, Tynset, Tysnes, Ulefoss, Ustaoset, Utsira, Utstein, Varhaug, Vega, Vennesla, Vestfossen, Vestnes, Vigra, Vigrestad, Vinstra, Voss, Værnes, Ørje, Ørlandet, Ål, Ålgård, Åmot (i Buskerud), Åndalsnes, Årdalstangen, Årnes, Ås
Aust-Timor, Asorane, Bahamas, Bali, Barbados, Bermuda, Borneo, Bornholm, Cuba, Dodekanesane, Dominica, Falster, Fiji, Filippinane, Frans Josefs land, Fuerteventura, Fyn, Færøyane, Gotland, Gran Canaria, Grenada, Grønland, Hebridane, Hawaii, Island, Jamaica, Java, Jersey, Jylland, Kanariøyane, Kapp Verde, Kios, Korsika, Kos, Kykladane, Kypros, Kreta, Langeland, Lanzarote, Lolland, Madagaskar, Madeira, Maldivane, Mallorca, Malta, Marshalløyane, Mauritius, Ny-Zealand (eller New Zealand), Newfoundland, Novaja Semlja, Ny-Caledonia, Ny-Guinea, Orknøyane, Puerto Rico, Réunion, Rodos, Saltholm, Samoa, Sardinia, Seychellane, Shetland, Sjælland, Sri Lanka, Sumatra, Tahiti, Taiwan, Tasmania, Tenerife, Tonga, Trinidad, Vest-Samoa, Öland, Åland Derimot heiter det i Irland, i Indonesia, i Japan, i Storbritannia (unntak). |
Fann du det du leita etter?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste nøye.