Parallellspråkbruk i universitets- og høgskolesektoren

Parallellspråkbruk eller parallellspråklegheit er eit viktig prinsipp for språkbruken på universiteta og høgskolane. Prinsippet inneber at norsk og (som oftast) engelsk kan brukast ved sida av kvarandre i ulike situasjonar innanfor høgare utdanning, både i undervisning, forsking, formidling og administrativt.

Kva er parallellspråklegheit?

Den nordiske språkdeklarasjonen (2006) definerer omgrepet parallellspråklegheit slik (s. 63): «Med parallellspråklighet menes samtidig bruk av flere språk innenfor ett eller flere områder. Det ene språket slår ikke ut det andre, men språkene brukes parallelt.»

UHRs språkpolitiske plattform (2007) har ein litt annan definisjon: «Institusjonene bør utarbeide språkstrategier som sikrer parallellspråklighet, dvs. norsk som nasjonalt fagspråk og engelsk som internasjonalt fagspråk.»

I Hvor parallelt. Om parallellspråkighet på Nordens universitet (2014) står det at essensen av omgrepet parallellspråklegheit er at «indførelsen av mere og mere engelsk sprogbrug på universiteterne, i undervisning, forskning, administration osv., ikke må ske på bekostning av nationalsprogene (og andre fremmedsprog), og omvendt at en styrkelse av nationalsprogene ikke må ske på bekostning av brugen av engelsk» (s. 90).

Korleis kan ein arbeide med parallellspråklegheit?

For å hjelpe universiteta og høgskolane til å gjere betre språkval både når det gjeld norsk og engelsk, og for å hjelpe dei med å oppfylle plikta dei har (etter § 1-7 i universitets- og høgskolelova) til å ta vare på og vidareutvikle norsk fagspråk, har Språkrådet utarbeidd nokre hjelpemiddel for sektoren:

Korleis utarbeide eller revidere språkpolitiske retningsliner for din institusjon?

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter