Imperativ
Verbmodusen imperativ (bydeform) brukes i befalinger og oppfordringer.
Hovedregel |
---|
Vi lager imperativ av verbet ved å sløyfe infinitivsendelsen (på bokmål -e, på nynorsk -e eller -a). Da står den såkalte stammen av verbet igjen. Hvis den ender på mm, sløyfer vi den siste m-en.
I noen tilfeller ender stammen på en konsonantgruppe som er uvanlig i slutten av ord: behandl, endr, forandr, forkludr, klatr, pensl, rødm, saktn, smadr, smuldr, stempl, sykl, tråkl, vegr, åpn osv. Her er det tillatt å la imperativen ende på -e. Vi kan altså velge mellom disse variantene: Forkludr ikke opplegget / Forkludre ikke opplegget Hvis vi skriver nynorsk med a-infinitiv, må vi bruke -a i stedet for -e i varianten etter skråstreken. |
Spesielt for nynorsk |
På nynorsk er det dessuten valgfritt å bruke infinitivsformen i alle a-verb (det vil si verb som ender på -a i preteritum): Kast ikkje bort tida / Kaste/kasta ikkje bort tida Verb med j før infinitivsendelsen faller i to grupper. De aller fleste som ender på a i fortid, beholder j-en i imperativ: Byrj med det same / Byrje/byrja med det same Verb som ender på -e i preteritum, har ingen j i imperativ: Bygg alliansar (av byggje – bygde) |
Fann du det du leita etter?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste nøye.