Stor norsk-tysk ordbok enda større

AV HERBERT SVENKERUD

Husbygging skal en ha vært gjennom tre ganger, heter det, før alt blir slik en egentlig vil ha det. Om det samme gjelder ordboksredigering, er mer tvilsomt; ordboksredaktører blir trolig aldri helt fornøyde. Tom Hustad har det sikkert på samme måte når han nå har levert fra seg 2. utvidede og reviderte utgave av Stor norsk-tysk ordbok, og det er som det skal være. Men alle vi andre, som enten arbeider med eller er interessert i tysk språk, har i hvert fall grunn til å være svært så fornøyde.

Det gjelder også Universitetsforlaget, som sammen med Hustad nå synes å ha funnet en form for sine store norsk-fremmedspråklige ordbøker som bør kunne danne mønster, både redaksjonelt og typografisk, for kommende revisjoner av søsterbindene, Lars Otto Grundts norsk-franske og især Einar Haugens norsk-engelske. Den siste har på mange måter vært utgangspunkt og inspirasjonskilde for både Grundt og Hustad, som dermed også «arvet» noen av de sider ved Haugens nybrottsverk som fra norsk brukersynspunkt har vist seg å være mindre heldige.

Hustad har nå frigjort seg helt fra de sider ved Haugens bok som både i valg av oppslagsord og i definisjonene bar preg av at den var laget med tanke på engelskspråklige, og da især amerikanske brukere. Den reviderte utgaven av Hustads Stor norsk-tysk ordbok er redigert ut fra behovet hos norske brukere, og med ca. 10 000 nye oppslagsord (av i alt 65 500), og dertil 80 000 norske eksempler og idiomer, dekket av til sammen 180 000 tyske oversettelser, må det kunne sies at den møter dette behovet både grundig og vel. Systematisk bruk ut over de par månedene jeg har hatt til rådighet, vil nok kunne avdekke enkelte mangler og svakheter, men jeg føler meg nokså sikker på at de ikke i nevneverdig grad vil kunne rokke ved det positive førsteinntrykket.

Én ting ved den nye, reviderte utgaven som straks springer en i øynene, er at det nynorske ordtilfanget, og dermed også samnorskformene, er fjernet som hovedoppslagsord. Den norske delen av boken fremtrer nå på moderat bokmål, og i den utstrekning radikale (dobbelt)former opptrer som oppslagsord, henvises det gjerne til de tilsvarende moderate former. Den som slår opp på for eksempel hjem eller kull, blir med andre ord ikke lenger henvist til heim eller kol for å få vite hva det heter på tysk, noe som unektelig gjorde den forrige utgaven temmelig tungbrukt, så mye mer som systemet var praktisert med en utilgjengelig form for konsekvens som gjorde at selv trenede nynorsk- og samnorskbrukere kunne gå seg vill. Den gjennomførte bokmålsorienteringen gjør nå ikke bare den reviderte utgaven mer oversiktlig og brukervennlig enn den forrige for folk flest; den har også gjort en mengde dobbeltoppføringer og krysshenvisninger overflødige, noe som sammen med en gjennomgående strammere redigering har gitt plass for den nevnte, betydelige økning i antall oppslagsord enda typografien er oppgradert og sidetallet faktisk noe redusert.

Nytt er også at især lange og omfattende artikler nå i en viss utstrekning er utstyrt med en innledende, kort oversikt over innholdet, slik at en ledes direkte til det en er ute etter, og ikke behøver å lete seg frem med pekefinger og skjerpet blikk ned gjennom spaltene. Disse innledende oversiktene er skilt ut fra den vanlige teksten med en ramme, og det kunne gjerne vært flere av dem. Mye vil ha mer! Blikkfangende rammer kunne også – knyttet til sentrale oppslagsord – vært brukt til å belyse de viktigste og hyppigste problemene i forbindelse med ulikheter i tysk og norsk språkbruk.

Omtanken for brukerne kommer ellers praktisk til syne ved at forkortelser og symboler som gir opplysning om uttale og betoning, bøyningsmønstre og –former, nøkkel til adjektivbøyningen og markering av avvikende verbalbøyning etc., er listet opp på utbrettbare klaffer i halv sidebredde på stiv og forhåpentlig holdbar kartong forrest og bakerst i boken. Andre typer forkortelser, samt den obligatoriske oversikten over tyske verb med sterk eller avvikende bøyning finnes lett tilgjengelig på innsiden av permene.

Det hevdes på baksiden av ordboken at «elever, studenter, korrespondenter og lærere på alle nivåer vil oppdage at boken stiller i en klasse for seg», noe som egentlig sier seg selv ettersom den er uten reell konkurranse på sitt nivå. Men alle som skaffer seg den, vil snart oppdage at det uansett er hold i påstanden.

  • Tom Hustad: Stor norsk-tysk ordbok. 2. reviderte utgave. Universitetsforlaget, Oslo 1995. ISBN: 82-00-22365-5. 851 sider. Kr 449,–

 

-- Herbert Svenkerud er oversetter og ordboksredaktør.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter