Det finnes en type hvitløkmajones som noen skriver aioli, andre aïoli (med to prikker over i-en). Hva er rett på norsk?
Hvorfor heter det bestselger i ordboka når folk uansett sier bestseller, som på engelsk?
Jeg jobber på en kafé der vi nettopp har begynt å selge caffè latte, men vi vet ikke om skrivemåten er helt riktig.
Eg har alltid trudd at det heitte cherrytomatar, etter det engelske cherry tomatoes, som eg reknar med kjem av at dei er på storleik med kirsebær. Men eit nettsøk synte at orda vert nytta om einannan. Hadde det ikkje vore greiare om det beint fram heitte kirsebærtomat?
Kan ein skriva app for applikasjon i datasamanheng? Korleis skal ein eventuelt bøya og uttala det?
Under overskrifta «Kjønnsbalansert språk» på nettsidene til Språkrådet står dette: «Professor emeritus er tittel for en mannlig professor som har gått av med pensjon. For kvinnelige professorer er tittelen professor emerita.» Men ifølgje latinkjennarar er det ikkje korrekt latin å byte ut -us med -a for kvinner.
Ordet energi blir uttalt både /energi/ og /enersji/. Strategi har òg to uttalar, men det heiter berre /sjiro/ for giro. Kva er rettast?
Jeg vasker et manus og lurer på skrivemåten av begrepet/termen FAIR PLAY. Skal det skrives fair play, Fair play eller Fair Play? Hva med sammensetninger, som FAIR PLAY + koordinator?
Fotballforbundet bruker ordet både som navn på en verdi og et virkemiddel, som kampanjenavn og generelt om begrepet ærlig spill. NFF liker store bokstaver, mens jeg heller til små i denne sammenhengen.
Heter det «Jeg gjorde det av en grunn» eller «Jeg gjorde det for en grunn»?
Kva kan «goodie bag med giveaways» heite på norsk? Og kva er det eigentleg?
Finst det nokon regel om kva grammatisk kjønn lånord får? Kvifor seier vi eit raid, men ein cowboy? Og kvifor er det så få (om nokon) lånord med hokjønnsbøying?
Er ordet kul/kult norsk? Hvor kommer det eventuelt fra, og hva betyr det opprinnelig?
Hvorfor trenger vi å fornorske ord som kolera og sjampanje? Kan vi ikke bare skrive ordene slik de skrives på f.eks. engelsk?
I Bokmålsordboka finner man ordet brunsj, som er sammensatt av ordene breakfast og lunsj. Lunsj er jo innarbeidet på norsk, mens det vel ikke er særlig mange som bruker det engelske ordet breakfast for frokost? Hvorfor ikke innføre den norske betegnelsen frunsj, sammensatt av frokost og lunsj?
Korleis kan eg forklare uttrykket å ha noko i mente? Og kva er den rette skrivemåten? Eg meiner å hugse at vi lærte in mente då eg gjekk på skulen.
Blir samfunnet islamisert? Og er dei som hevdar at det blir det, islamofobe?
Eg finn ikkje kredibilitet, kredibel eller kred i ordbøkene mine og heller ikkje i ordboka til Språkrådet på nettet. Er dette ord som ikkje skal brukast på norsk? Og kva er eigentleg den rette tydinga?
Nokon hevdar at stavemåtane lunsj og lunch er jamstilte. Men dette er vel ikkje korrekt? Og kvifor skriv vi ikkje beint fram lønsj? Ein kan jo til og med skriva sørvis for service!
Eg jobbar med å setje opp ei teneste som gjer det mogleg for arbeidstakarane å betale med eit spesielt betalingskort hjå alle serveringsstader som har meldt seg på ordninga. Spørsmålet er kva vi skal kalle betalingskortet. Alternativa er lunsjkort, lunchkort og lunchcard.
Kan narrativ brukes som substantiv på norsk? Hvilket kjønn har det i så fall?
Jeg skal lage noen reklameskilt til gjenåpningen av en gammel landhandel. I den forbindelse lurer jeg på når man gikk over til å skrive sjokolade med sj-.
Heter det en case eller et case på norsk? Hva heter worst case scenario på norsk? Og hva med fagordene case og case study?
Kan jeg bruke paragraf som synonym for avsnitt i alle sammenhenger, eller skal paragraf bare benyttes om bestemmelser i lover, vedtekter og lignende?
Heter det prosjektør, projektør, prosjektor eller projektor? Skal j-ene uttales rett fram eller med sj-lyd?
Korleis skriv ein quiz i bunden form eintal? Er det quizen eller quizzen eller quiz’en eller kva?
Kva er den korrekte fleirtalsforma av ordet risiko? Eg ser at dei i nokre fagbøker om risikostyring bruker risiki.
På radioen hørte jeg nylig en som kritiserte noe han kalte rænten (ræænten), og det var ikke en bergenser som snakket om styringsrenta. Hva kan dette være for et ord? Er det rant? Ordet mangler i Bokmålsordboka, og ifølge Nynorskordboka betyr det ‘trynering til gris’!
Korleis skal ordet for denne musikksjangeren stavast? Det tek seg dårleg ut som rap med éin p, men skriv vi det som ein seier det (ræpp), får vi vel ein rapp over fingrane?
Hvis det er så at saksofonen er oppkalt etter belgieren Adolphe Sax, hvorfor skrives da ikke ordet med x?
Noe vi har tatt stilling til og kanskje gjort oss ferdig med her på jobben, kaller vi avsjekket. Vi har tatt avsjekk. Det minner om når politiet opplyser at noen er «sjekket ut av saken» – vi haker liksom av på lista. Jeg får ikke tilslag på å sjekke av eller avsjekke i Bokmålsordboka.
Heiter det stopp ein hal, stopp ein halv, stopp en hal eller stopp en halv? Eg har sett alt mogleg. Kva kjem dette uttrykket av?
Eg lurer på om ein skriv ordet talk show i to ord som på engelsk, eller om det er såpass fornorska at ein skriv det i eitt? Finst det forresten eit norsk ord for fenomenet?
Jeg forstår ikke prinsippene for enkelt- og dobbeltkonsonant i slike ord. Kan dere hjelpe?
Hva betyr guttajazzing eller å jazze med gutta? Jeg leste nylig om det i avisa.
Publisert:16.02.2016 | Oppdatert:01.12.2023