Adresseavisen-journalist eller Adresseavis-journalist?
(06.02.08) Å lage sammensetninger med visse typer navn kan skape tvil: Heter det Adresseavisen-journalist eller Adresseavis-journalist? Hovedregelen er at substantiv – også navn – i bestemt form mister den bestemte artikkelen når det kommer et nytt ledd etter. Det riktige blir dermed Adresseavis-journalist.
Denne artikkelen er frå før 2013. Innhald og rettskriving kan vere forelda.
Ved velkjente og innarbeidde sammensetninger kan en også skrive med liten forbokstav og sløyfe bindestreken: adresseavisjournalist.
Andre eksempler: Sunnmørspost-fotograf, Dagblad-notis.
Hovedregelen om å sløyfe den bestemte artikkelen kan ikke alltid brukes. Avisnavn som Nationen, Dagen og Finnmarken må skrives fullt ut for å bli tydelige. Dersom vi ikke bruker en rundere formulering som «et oppslag i Nationen», må det bli Nationen-oppslag. Former som «Dag-oppslag» eller «Dags-oppslag» og «Finnmarks-oppslag» blir tvetydige og misvisende. Også Hjemmet-reportasje må ha den fulle formen.
Det tradisjonelle ordlagingsmønsteret finner vi også med stedsnavn som førsteledd:
Mjøsa + brua > Mjøsbrua
Mjøsbrua + -prosjektet > Mjøsbru-prosjektet
Andre eksempler: Oslofjordtunnelen, Atlanterhavsvegen, Nesodd-folk.
I mange tilfeller står ikke det tradisjonelle mønsteret så sterkt lenger, og vi kjenner former som Mardøla-aksjonen (der den bestemte artikkelen ikke er sløyfet) etter elva Mardøla, jamfør Mardalsfossen.
Når det ikke strir mot den allmenne språkfølelsen, bør vi følge hovedregelen i tilfeldige sammensetninger som Lommemann-saken (ikke «Lommemannen-saken»).
Del denne siden
