Adresseavisen-journalist eller Adresseavis-journalist?

(06.02.08) Å lage sammensetninger med visse typer navn kan skape tvil: Heter det Adresseavisen-journalist eller Adresseavis-journalist? Hovedregelen er at substantiv – også navn – i bestemt form mister den bestemte artikkelen når det kommer et nytt ledd etter. Det riktige blir dermed Adresseavis-journalist.

Ved velkjente og innarbeidde sammensetninger kan en også skrive med liten forbokstav og sløyfe bindestreken: adresseavisjournalist.

Andre eksempler: Sunnmørspost-fotograf, Dagblad-notis.

Hovedregelen om å sløyfe den bestemte artikkelen kan ikke alltid brukes. Avisnavn som Nationen, Dagen og Finnmarken må skrives fullt ut for å bli tydelige. Dersom vi ikke bruker en rundere formulering som «et oppslag i Nationen», må det bli Nationen-oppslag. Former som «Dag-oppslag» eller «Dags-oppslag» og «Finnmarks-oppslag» blir tvetydige og misvisende. Også Hjemmet-reportasje må ha den fulle formen.

Det tradisjonelle ordlagingsmønsteret finner vi også med stedsnavn som førsteledd:

Mjøsa + brua > Mjøsbrua
Mjøsbrua + -prosjektet > Mjøsbru-prosjektet

Andre eksempler: Oslofjordtunnelen, Atlanterhavsvegen, Nesodd-folk.

I mange tilfeller står ikke det tradisjonelle mønsteret så sterkt lenger, og vi kjenner former som Mardøla-aksjonen (der den bestemte artikkelen ikke er sløyfet) etter elva Mardøla, jamfør Mardalsfossen.

Når det ikke strir mot den allmenne språkfølelsen, bør vi følge hovedregelen i tilfeldige sammensetninger som Lommemann-saken (ikke «Lommemannen-saken»).

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter