Høy og majestetisk eller lav og gemen? Om forbokstaven i ordet «Internett»

AV JAN HOEL

Internett har nå vært i folks bevissthet og på de flestes lepper i rundt 15 år. Det er forbausende hvordan en teknologisk nyvinning på så kort tid kan endre folks gjøren og laten både privat og i arbeidslivet. Internett – og særlig kortformen nett(et) – må være blant de mest brukte innholdsordene i norsk i dag. Det bør derfor ikke forundre noen at mange kontakter Språkrådet om ordets skrivemåte, særlig med spørsmål om det skal skrives med stor eller liten forbokstav. noen ber om hjelp, andre har sterke meninger. Sjelden har så mange vært opptatt av noe så lite. Sånn går det når språkstrid blir avviklet!

I dette spørsmålet var Språkrådet tidlig ute, ja, kanskje for tidlig. Allerede i 1995 ble følgende vedtak gjort og kunngjort i Norsk språkråds årsmelding og på andre måter:

«Internett(et), med bindestrek i sammensetninger, for eksempel Internett-adresse»

Ordet ble uten videre diskusjon oppfattet som et egennavn og gitt stor forbokstav. Begrunnelsen var at det er navnet på et bestemt verdensomspennende datanett som det bare kan være ett av om «hele verden» skal kunne ha glede av det. Et slikt navneord, eller egennavn (proprium) som det heter i grammatisk terminologi, skiller seg fra såkalte fellesnavn (appellativer) ved at det har en entydig referanse til noe i verden. når et egennavn brukes, vil man derfor uten videre kunne identifisere dette «noe». Fellesnavn betegner derimot alle medlemmer av en hel klasse av «noe» uten entydig identifisering av hvert enkelt medlem og skrives med liten forbokstav. Således er Norge et egennavn, mens norgesglass er et fellesnavn.

Før vedtaket i 1995 ble imidlertid etterleddet i ordet viet mye oppmerksomhet. Man ønsket å fornorske engelsk Internet ved å innføre dobbelt utlydende konsonant, men var usikker på om det lot seg gjøre av juridiske grunner. Det ble imidlertid fastslått at Internett er eierløst, og at navnet derfor ikke kan betraktes som et beskyttet varemerke. Dermed ble skrivemåten Internett, og norsk skilte lag med svensk og mange andre språk som har holdt fast ved den engelske skrivemåten. Det er ellers svært uvanlig å fornorske eller på annen måte endre skrivemåten for egennavn som ikke er historiske. Hvem ville på alvor finne på å skrive «Kokka Kola» eller «president Busj»?

Den alternative bestemte formen Internettet, som vedtaket åpnet for, har fått liten utbredelse.

Situasjonen i norsk i dag

I dag har mange bevisst gått over til å skrive internett med liten forbokstav, trass i at Språkrådet ikke har endret sitt vedtak. Det gjelder blant andre mange aviser og tidsskrifter, ikke minst tekniske sådanne. Til og med Norsk Telegrambyrå har bestemt seg for den «gemene» forbokstaven, og det får rimeligvis følger i media. Et søk i det balanserte elektroniske bokmålskorpuset som er innsamlet og tilrettelagt ved Universitetet i Oslo, bekrefter dessuten – liksom ethvert søk på norskspråklige nettsider – at norske språkbrukere vakler mellom stor og liten forbokstav i dette ordet. Språkrådet kan ikke lukke øynene for denne situasjonen, men bør heller ikke endre vedtaket sitt uten at det foreligger tungtveiende grunner.

kjernen i spørsmålet er om ordet Internett fortsatt blir oppfattet som et egennavn eller i vanlig språkbruk har mistet sitt egennavnpreg. Det er ikke lett å finne et entydig svar. At mange skriver ordet med liten forbokstav, behøver ikke bety annet enn at de gjør en feil, i likhet med å skrive for eksempel kongen med liten forbokstav når det siktes til Kongen i statsråd, som skal ha stor forbokstav, mens den nålevende kongen skal omtales med liten. Det er mulig at Internett etter hvert har fått sitt betydningsinnhold «allmenngjort» og endret i språkbrukernes bevissthet, slik at ordet ikke lenger har entydig referanse til et bestemt datanett, men snarere betegner en mediekanal, kommunikasjonsform eller teknisk funksjon i sin alminnelighet, på linje med fjernsyn, radio, presse osv. I tillegg til å vurdere slike semantiske forhold bør vi undersøke hvordan ordet opptrer i setninger, og om det fins språklige paralleller som kan bidra til avklaring. Før vi gjør det, kan det være interessant å se hvordan situasjonen er i noen beslektede språk.

Situasjonen i et videre perspektiv

I Norden er tendensen klar: Det er bare i islandsk og norsk man i normert språk holder fast ved stor forbokstav i fullformen av ordet. I dansk (siden 2001) og i færøysk er liten bokstav nå regelen. I svensk (i Sverige og Finland) og finsk har man nylig åpnet opp for valgfrihet. På Island som i Norge er det mange som mener fullformen burde ha liten forbokstav. For kortformen er det bare islandsk som har en anbefaling om bruk av stor forbokstav, men det er også «tillatt» å bruke liten. Av de færøyske fullformene er internet mest brukt, men mange bruker også de to andre ordene i oversikten på neste side, kanskje særlig alnót, selv om ordet er offisielt frarådet!

For de øvrige europeiske språkene i oversikten er situasjonen vekslende når det gjelder både fullformen og kortformen. Om man ser bort fra tysk, der alle substantiver skrives med stor forbokstav, kan det på grunnlag av det begrensede språkutvalget i oversikten virke som om liten og stor forbokstav er om lag like utbredt. I noen av språkene er det som i norsk vakling mellom en anbefalt eller vedtatt skrivemåte med stor forbokstav og en hyppig brukt skrivemåte med liten. For nederlandsk og flamsk (i Belgia) er det offisielt vedtatt at både den fulle formen og kortformen skal skrives med liten forbokstav. Det er nok uansett riktig å si at også i de språkene som ikke hører hjemme i Norden, er det slik at språkbrukerne i stadig økende grad oppfatter den fulle formen av ordet som fellesnavn og skriver den med liten forbokstav, anerkjent eller ikke.

Fremmed eller hjemlig?

Det er verd å merke seg at mens man i norsk har tilpasset skrivemåten for den opprinnelige engelske fullformen, har man i mange av de øvrige språkene holdt fast ved den engelske skrivemåten. Ordet net med den engelske betydningen er en fremmed fugl i de romanske språkene og i nygresk, både som etterledd i fullformen og som kortform. Særlig interessant er det at den engelske fullformen er beholdt uten tilpasning i svensk og tysk (i dansk er formen uansett «(-)net» ubestemt form), mens kortformen faller sammen med de respektive hjemlige ordene nät og Netz. I færøysk, islandsk og nederlandsk er den hjemlige formen net den samme som i engelsk. I det hele tatt er det tydelig at kortformen gjerne blir skrevet med liten forbokstav i både Norden og landene der de øvrige språkene hører hjemme, og at denne formen i noen tilfeller er blitt tilpasset til hjemlig skrivemåte eller alternerer i bruk med et hjemlig ord som rete (it.) eller red (sp.), som begge betyr ’nett(verk)’.

SpråkStor forb.Liten forb.Kortform
Norden
Dansk   internet(tet)
(fra 2001)
nettet
Finsk Internet internet
(fra 2007)
netti
Færøysk   internet (også alnót og alnet) netið
Islandsk Internet   Netið/netið
Norsk Internett Internettet   nett/nettet
Svensk Internet internet nätet
Øvrige europa 
Engelsk the Internet (the internet) the Net (the net)
Fransk Internet l'internet le Net / le net
Italiensk Internet   la Rete / la rete
Nederlandsk (og flamsk)   internet (fra 2005) het net
Nygresk   το ίντερνετ
το διαδίκτυο
το νετ
Spansk Internet   el Net / el net
la Red / la red
Tysk Internet   das Netz

Egennavn eller fellesnavn?

Hva bør vi så gjøre på norsk? Bør vi fortsette å skrive Internett med stor forbokstav, eller bør det vedtas offisielt å gå over til liten? Spørsmålet vil ikke bli avgjort her, men vi skal se på hva som kan tale for eller mot den ene eller andre løsningen.

Internett er i utgangspunktet et egennavn, selv om man altså i norsk har tatt seg den frihet å tilpasse skrivemåten. Opprinnelig viser ordet entydig til et bestemt internasjonalt datanett som omfatter «hele verden». Det fins ikke andre tilsvarende nett. I norsk kan egennavn være ord i ubestemt form entall (Inter-nett, Per, Fredrikstad osv.) eller i bestemt form (Rondane, Nationaltheatret, Skoleveien osv.). I all hovedsak er det bare den sistnevnte typen som kan tenkes også å være fellesnavn, for eksempel skoleveien. Egennavn av begge typene kan stå alene som subjekt i en setning: «Per har en bil», «Skoleveien ligger utenfor sentrum». Dét kan vanligvis ikke fellesnavn i ubestemt form entall; setningen «Bil har fire dører» er ugrammatikalsk. Derfor er det i setningen «Internett har mange brukere» etter dette kriteriet rimelig å betrakte Internett som et egennavn. Den alternative bestemte formen Internettet kunne derimot lettere behandles som et fellesnavn ut fra det samme kriteriet: «I fjor fikk internettet en mengde nye brukere.»

Men det fins enkelte fellesnavn som i ubestemt form entall kan brukes som subjekt alene. Det er blant andre slike som angir en bestemt funksjon eller en ubestemt mengde av noe, for eksempel radio, fjernsyn, telefon, skole; mat, ferie, luft, olje. Vi kan si: «Fjernsyn har flere tilhengere enn radio», «Skole gir kunnskaper», «Mat gir næring». På tilsvarende måte kan vi tenke oss internett brukt som fellesnavn: «I dag gir internett oss uante muligheter.»

Hva mer taler for å betrakte og behandle internett som et fellesnavn? Vi så i avsnittet ovenfor at noen fellesnavn i ubestemt form entall kan stå alene som subjekt. Også i andre setningsfunksjoner opptrer internett på samme måte som fellesnavn: «Jeg leste det på internett» har samme struktur som «Jeg så det på fjernsyn». Det er likevel vanskelig å finne likedannede fellesnavn som kan stå som subjekt i ubestemt form entall. Undertegnede har bare klart å finne ett – også det et lånord – nemlig interrail, som er oppført slik i Bokmålsordboka på nettet:

interrail subst (utt -reil; eng., av international og rail 'jernbane') reisetilbud til ungdom og pensjonister framsatt av Den internasjonale jernbaneunionen

Ifølge ordboka er interrail et fellesnavn. (Det er jo heller ikke vanlig at allmennordbøker inneholder oppslagsord som er egennavn.) Man kan tenke seg ordet brukt slik: «De dro på interrail i fjor.» Dessuten kan ordet stå som subjekt alene i ubestemt form entall: «I fjor var interrail den mest populære reisemåten blant ferierende norsk ungdom.» Derimot er for eksempel Interpol og Interflora utvilsomt egennavn. Hva er det så som gjør at interrail oppfattes som et fellesnavn? Svaret på det vil nok også kunne forklare hvorfor mange oppfatter internett som et fellesnavn.

Betydning i endring?

Det kan virke som om betydningsinnholdet til interrail har endret seg. Fra å være navnet på et bestemt reisetilbud for tog og den tilhørende billettypen (fortsatt InterRail på NSBs nettsider) har ordet kommet til å bety en bestemt reisemåte som en funksjon av tilbudet.

Denne utviklingen i betydningsinnhold tilsvarer nok den som er skjedd med Internett. For de fleste viser ikke ordet (lenger) til et bestemt datanett, men snarere til den funksjonen dette nettet har som kommunikasjons- og mediekanal, ja, kanskje til selve innholdsformidlingen. Folk flest er ikke interessert i og har ikke kjennskap til den bakenforliggende infrastrukturen og teknologien, men er utelukkende opptatt av bruksnytten og bruksmulighetene. Det viktigste er å «være på (inter)nett(et)».

Forslag til løsning

Dersom man går over til å betrakte internett som et fellesnavn i norsk med den nyutviklede betydningen forklart ovenfor, vil det for noen språkbrukere fortsatt være behov for iblant å omtale selve den tekniske infrastrukturen, altså å tillegge ordet den opprinnelige egennavnbetydningen. Infrastrukturen vil jo fortsatt måtte identifiseres ved et egennavn med stor forbokstav. Én løsning kunne være å innføre to skrivemåter for fullformen som skiller seg fra hverandre bare med hensyn til stor eller liten forbokstav. Som tidligere nevnt har vi i praktiske skriveregler allerede et slikt skille for eksempel mellom Kongen (som institusjon) og kongen (som person), mellom Stortinget (institusjonen og bygningen) og stortinget (slik det er sammensatt i en gitt periode) samt mellom Posten (statsselskapet) og posten (den som ombæres). Et lignende skille skal gjøres for eksempel mellom navnet på personen Quisling og betegnelsen på enhver quisling, mellom oppfinneren Diesel og drivstoffet diesel samt mellom øya Madeira og vinen madeira. Analogt kunne Internett brukes som navn på infrastrukturen og internett som alminnelig funksjonsbetegnelse med de tilhørende kortformene nettet og nett. Det er imidlertid helt sikkert at slike løsninger ikke gjør livet lett for den som skriver! Derfor kunne man alternativt tenke seg at formene internett, nettet og nett betegnet funksjonen, mens den bestemte formen Internettet ble brukt som egennavn. Det ville muligens være noe lettere å huske og gjennomføre.

Om noen har kommentarer til eller synspunkter på det ovenstående, kan de gjerne sende noen «e-linjer» til jan.hoel@sprakradet.no.

 

-- Jan Hoel er rådgiver i Språkrådet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter