| A |
| affektere : affisere |
affektere (lat. affectare av ad 'til' og avl. av facere 'gjøre') late som, hykle
- affektert oppførsel (tilgjort, unaturlig)
|
affisere (lat. afficere 'påvirke' av ad 'til' og facere 'gjøre') gjøre inntrykk på, påvirke
- Jeg lar meg ikke affisere av dette
|
| |
| aktivere : aktivisere |
|
aktivere sette i funksjon, gjøre virksom
- Nødpeilesenderen aktiveres når den kastes over bord
|
|
aktivisere gjøre aktiv, få i virksomhet, sette noen i gang med noe
- Det er viktig å aktivisere barn
- Læreren må aktivisere elevene
|
|
|
|
alle og enhver : noen og hver
|
|
alle og enhver alle
- Det er noe alle og enhver vet, at sola står opp i øst
|
|
noen (og) hver mange
- Noen hver kan bli fristet av et lekkert dessertbord
|
|
Merk: Det heter ikke «noen og enhver». Enhver betyr ’alle’.
|
| |
| allmenn : alminnelig |
|
allmenn felles (for alle), generell
- Saken har allmenn interesse
|
|
alminnelig vanlig, ordinær, middels
- Han er en helt alminnelig mann
|
| Merk: Særlig i eldre språk er alminnelig mye brukt i samme betydning som ’allmenn’, f.eks. alminnelig verneplikt, alminnelig stemmerett. |
| |
| alt for : altfor |
|
altfor (adv.) for, i for stor grad
- Straffen var altfor streng
|
|
alt for
- Hun er alt for ham
- Kongens valgspråk er «Alt for Norge»
|
| |
| amoralsk : umoralsk |
|
amoralsk som faller utenfor moralsk bedømmelse; som ikke har følelse for moral
- En amoralsk handling ligger utenfor enhver moralsk vurdering
- Dyr er amoralske
|
|
umoralsk moralsk forkastelig; som er preget av dårlig moral
- Heleri er like umoralsk som tyveri
- Å oppføre seg som et dyr er umoralsk
|
|
Merk: I praksis viser disse to ordene ofte til det samme, men umoralsk er nok det retteste i de fleste hverdagslige sammenhenger.
|
| |
| anerkjenne : erkjenne |
|
anerkjenne 1 erkjenne som riktig, gyldig
- anerkjenne et krav
- anerkjenne en rekord
2 godta, akseptere
3 respektere, hylle
- Hun er en anerkjent forfatter
|
|
erkjenne 1 oppfatte noe som det er, innse
- erkjenne de faktiske forholdene
2 bli klar over, innrømme
- Jeg må bare erkjenne at du har rett
- erkjenne seg skyldig
|
| |
| ankomst : atkomst : adgang |
|
ankomst det å komme fram, komme
- melde sin ankomst
- bli møtt ved ankomsten
- billettkontroll ved både avgang og ankomst
|
|
atkomst vei e.l. som fører fram til noe; adgang i betydning 1
- Tomta har lett atkomst fra riksveien.
|
|
adgang 1 vei som fører til et sted; inngang
2 mulighet til å komme inn eller gjøre bruk av; tilgang
- adgang forbudt
- Det blir adgang til å stille spørsmål
- ha adgang til råstoffer
- skaffe seg adgang til noe
|
| |
| arm : erme |
| arm kroppsdel |
|
erme del av klesplagg
|
| Merk: Du kan brette opp skjorteermene, men armene inne i skjorteermene må du bøye. Å riste noe ut av ermet er å trylle fram noe eller få til noe uventet. Det er en nokså vanlig uttrykksmåte. |
| |
| arte seg : utarte |
|
arte seg te seg, skikke seg, fortone seg (som)
- Ingen vet hvordan framtida vil arte seg
|
|
utarte utvikle seg til noe verre, degenerere
- Diskusjonen utartet til munnhuggeri
|
| Merk: Det heter ikke «utarte seg». |
| |
| asosial : usosial |
|
asosial uten evne eller lyst til å innordne seg i et samfunn
|
|
usosial 1 som ikke tar hensyn til hele samfunnets beste
2 (om personer:) lite omgjengelig; uselskapelig
|
| |
| avfinne : innfinne |
|
avfinne seg med finne seg i noe, bli nødt til å godta noe
- Vi må avfinne oss med det
|
|
innfinne seg komme, møte opp, være her/der
- Du må innfinne deg der i morgon klokka sju
|
|
Merk: Det heter ikke «innfinne seg med».
|
| |
| avvike : fravike |
|
avvike 1 vike av
- avvike fra prinsippene sine
2 ikke stemme overens, skille seg fra
- Bildene avviker noe fra produktene i butikken
- Junitemperaturen avviker ikke mye fra normalen
|
|
fravike vike fra, unnlate å følge
- Vi kan ikke fravike reglene i dette tilfellet.
|
| Merk: Avvike må alltid brukes sammen med fra, mens fravike brukes uten preposisjon. |
|
Til toppen
|
| B |
| bedervet : fordervet |
|
bedervet ødelagt, skjemt (om matvarer)
- Bedervet kjøtt er helsefarlig.
|
|
fordervet ødelagt, skadet (i overført betydning)
- moralsk fordervet
- le seg fordervet
|
| |
| benekte : fornekte |
|
benekte bestride gyldigheten av noe, utelukke, nekte for
- Hun benekter at hun har gjort det.
- Denne påstanden kan jeg hverken bekrefte eller benekte
- benekte at noe har funnet sted
|
|
fornekte ta avstand fra, nekte å kjenne, ikke ville vedkjenne seg
- Peter fornektet Jesus
- fornekte sin fortid
|
| Eksempel på feil bruk: «David Irving satt i fengsel i Østerrike for å ha fornektet Holocaust.» |
| |
| bevilge : innvilge |
|
bevilge løyve, stille penger til rådighet (etter vedtak)
- Kommunestyret bevilget penger til ungdomsarbeid
bevilge seg ta seg råd til, koste på seg
- bevilge seg en ny paraply
|
|
innvilge gå med på noe, samtykke i noe (som noen har bedt eller søkt om)
- Søknaden ble innvilget.
- Hun fikk innvilget to års permisjon
|
| Merk: Det heter ikke «innvilge seg». |
| |
| bevilgning : bevilling |
|
bevilgning pengetildeling
- skjære ned på bevilgningene
|
|
bevilling løyve, konsesjon, offentlig tillatelse
- skjenkebevilling, advokatbevilling
|
|
Til toppen
|
| D |
| dedisere : dedikere |
|
dedisere tilegne
- Romanen var dedisert til forfatterens ektefelle
|
|
dedikere innrette til et visst formål
- grafikkløsninger med dedikert minne
|
| |
| dermed : derved |
|
dermed med det, vips
- Presidenten trykte på knappen, og dermed var krigen i gang
- Dermed basta!
- Det er ikke dermed sagt at ...
|
|
derved slik, på den måten
- Presidenten trykte på knappen for derved å starte krigen
|
| |
| diskré : diskret |
|
diskré varsom, taktfull, dempet
- Han holdt seg diskré i bakgrunnen
|
|
diskret klar, avgrenset, distinkt
- Diskret matematikk handler mest om hele tall
|
|
Merk: Vi snakker for eksempel om diskrete data og mener da data som er representert med tegn. Diskré er et eldre lån frå fransk. Diskret (med t-en uttalt) er et nyere lån frå engelsk.
|
| |
| dramatisk : drastisk |
|
dramatisk handlingsmettet, spennende; preget av dramatikk
- store dramatiske begivenheter
- saken tok en dramatisk vending
|
|
drastisk sterk, krass
- ta i bruk drastiske virkemidler
- gå til det drastiske skrittet å permittere de tilsatte
|
|
Til toppen
|
| E |
| en gang : engang |
|
engang (adv.)
- Det er nå engang slik
- Ikke engang dette klarer du!
|
|
en gang
- Det var en gang en konge ...
|
| |
| etterlate : overlate |
|
etterlate seg la bli igjen Han etterlot seg ektefelle og to barn Hun etterlot seg en stor formue
|
|
overlate 1 la få, avstå, overdra
- Jeg overlot sitteplassen min til en pensjonist
2 betro, la (noen utføre noe)
- Overlat denne saken til meg!
3 utlevere, gi over til
- overlate noen til sin skjebne
- Han ble overlatt til seg selv
|
| |
| etter som : ettersom |
|
etter som etter hvert som
- Etter som tida gikk, ble han tykkere og tykkere
|
|
ettersom fordi
- Du skal få det som du vil, ettersom du maser sånn
|
|
Til toppen
|
| F |
|
forbedre : utbedre
|
|
forbedre gjøre bedre
- forbedre seg
- forbedre treningsresultatene
|
|
utbedre reparere, gjøre i stand
- utbedre en skade på huset
|
| |
| forefalle : forfalle |
|
forefalle inntreffe, hende
forefallende (i uttrykket forefallende arbeid) ’arbeid som til enhver tid må gjøres’
|
|
forfalle 1 gå tilbake
- Huset har forfalt
- la kroppen sin forfalle
- et forfallent hus
2 henfalle
3 skulle betales
- Lånet forfaller 1. april
- forfalte renter
|
| |
| foregripe : forgripe |
|
foregripe (overført betydning) la noe skje tidligere enn en naturlig utvikling skulle tilsi, gjøre noe før tiden er inne
- foregripe utviklingen
- foregripe begivenhetenes gang
|
|
forgripe seg 1 stjele, tilegne seg ulovlig
- forgripe seg på annenmanns eiendom
2 antaste, øve vold mot, legge hånd på (særlig seksuelt)
- forgripe seg på mindreårige
- forgripe seg på kassabeholdningen
|
| |
| foreholde : forholde |
|
foreholde noen noe framholde, påpeke (noe betenkelig, uheldig)
- Da vi foreholdt dem den store risikoen ved prosjektet, ombestemte de seg
|
|
forholde seg 1 ha seg
- Det forholder seg slik at ...
oppføre seg, være
- forholde seg rolig, avventende, taus
2 ha samme forhold til
3 3 forholder seg til 6 som 1 til 2
|
| |
| foreskrive : forskrive |
|
foreskrive 1 anbefale, forordne
- Legen foreskrev klimaforandring.
2 påby, reglementere bare i partisippform:
- Huset skal bygges etter foreskrevne regler
|
forskrive 1 bestille skriftlig Legen forskrev 200 Valium 2 love bort, forplikte bare refleksivt: Dr. Faustus forskrev seg til djevelen |
| |
| forestille seg : forstille seg |
|
forestille seg tenke seg, ane; drømme om
- Du kan vel forestille deg reaksjonen
|
|
forstille seg gjøre seg annerledes enn en virkelig er (for å skjule sine egentlige hensikter e.l.)
- Stol ikke på det smilet, han forstiller seg alltid overfor kvinner
|
| |
| foretrekke : fortrekke |
|
foretrekke like bedre enn; heller ville (ha)
- Jeg foretrekker smør framfor margarin
|
|
fortrekke 1 (uten objekt) forsvinne; trekke vekk
- Uværet fortrakk i østlig retning
- Det er best vi fortrekker
2 (med objekt) trekke sammen (ansiktsmuskler):
- Han fortrakk ansiktet av smerte
- Hun fortrakk ikke en mine (forandret ikke ansiktsuttrykket)
|
| Merk: Det heter ikke «foretrekke en mine». |
| |
| forfordele |
|
forfordele gi mindre enn en har rett på ved fordeling
- kjenne seg forfordelt
- bli forfordelt ved skifte
|
Merk: De aller fleste later til å tro at det å forfordele noen er å gi noen bedre behandling enn andre, men det er faktisk motsatt. En årsak kan være at de får assosiasjoner til ordet fordel. Forfordeling er altså ikke positiv, men negativ (forskjells)behandling. Det at ordet så ofte brukes feil, kan kanskje komme av forveksling med preposisjonen for, som kan bety ’foran’ eller ’framfor’. Ordet bør brukes med forsiktighet. Uansett om du bruker det riktig eller feil, risikerer du å bli misforstått. Det beste er nok rett og slett å unngå det. |
| |
| fra borde : fra bordet |
|
gå fra bordet (konkret betydning) forlate et matbord
- Presidenten gikk fra bordet (dvs. forlot matbordet)
|
|
gå fra borde 1 (konkret betydning) gå i land fra et skip, slutte som sjømann 2 (overført betydning) slutte i en ledende stilling
- Presidenten gikk fra borde (dvs. trakk seg som president)
|
| Merk tonelagsforskjellen: fra bórdet (tonelag 1, «bønder»), fra bòrde (tonelag 2, «bønner») |
|
Til toppen
|
| G |
| gi etter : gi ved dørene |
|
gi etter (om underlag e.l.) svikte
(om person) bøye seg, vike
|
| gi ved dørene gi noe gratis, gjøre innrømmelser |
| |
| gjenspeile : henspille |
|
gjenspeile reflektere, vise tilbake på
- Kunst som gjenspeiler virkeligheten
- Spillerens ansikt gjenspeilte iveren hans
|
|
henspille på hentyde til
- Aksjemeklerens «veni, vidi, vici!» henspilte på Cæsars seiersmelding i år 47 f.Kr.
|
| Merk: Det heter ikke «henspeile». Dette ordet finnes ikke i ordbøkene. |
|
Til toppen
|
| H |
|
halvårlig : halvårig
|
|
halvårlig som finner sted hvert halvår
- Lånet nedbetales med halvårlige bidrag
|
|
halvårig som varer et halvt år
- et halvårig regnskapskurs
|
| |
| henspille se gjenspeile |
| |
| hov : håv |
|
hov (flertall: hover el. høver) tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos dyr av hesteslekten (hovdyr)
- Hesten skrapte med hoven
- Mannen med hoven (djevelen)
|
| hov (med å-uttale) hedensk gudshus i norrøn tid |
|
håv nettpose på stang (til fangst av fisk eller insekter)
|
| Merk: håve inn (ikke: hove inn) penger |
| |
| human : humanitær : humanistisk |
|
human ’menneskelig, hensynsfull’
- Alle visste at han var en human sjef
I medisinsk fagspråk: hos mennesker
|
|
humanitær 'som er opptatt av, arbeider for menneskenes beste'
- Kirkens Nødhjelp driver humanitært hjelpearbeid
|
|
humanistisk som gjelder humanisme el. humaniora
- humanistiske fag: fag som historie, litteratur, språk (og iblant også teologi og jus o.l.), humaniora
|
| |
| hylle : tulle : tylle (verb) |
|
hylle innhylle
- hylle inn i et slør
- Hun var innhyllet i et slør
- Fjellet lå innhyllet i tåke
- (overført betydning) problemet innhylles i tåkeprat
|
|
tulle tulle (dial. 'virvle rundt', besl. med tvinne) 1 rulle, svøpe, vikle
- tulle tråden på snella
- tulle (seg) inn i (mer dagligdags)
- Barnet var inntullet i et teppe
2 rote omkring, surre; handle dumt el. planløst 3 ta feil, si noe dumt 4 ikke mene alvor, tøyse
|
|
tylle drikke grådig, helle (i seg)
- tylle i seg store mengder vin
|
| Merk: Tylle brukes bare i sammensetningen «tylle i seg». Vi kan ikke tylle noen inn i noe. Vi kan altså ikke si at noen var tyllet inn i et teppe eller et slør. |
|
Til toppen
|
| I |
| i følge : ifølge |
| i følge sammen |
|
ifølge etter hva som er sagt, skrevet, opplyst
- Ifølge avisa kom de to i følge
|
| |
| i live : i livet |
|
i live (konkret betydning) levende
- være i live
- Den savnede ble funnet i live
|
|
i livet (overført betydning)
- Vedtaket ble satt ut i livet (dvs. realisert)
|
| Merk tonelagsforskjellen: i lívet (tonelag 1, «bønder»), i lìve (tonelag 2, «bønner»). |
| |
| i ly av : i lys av |
|
i lys av på bakgrunn av
- i lys av den historiske utviklingen ...
|
|
i ly av beskyttet av, vernet av, under dekke av
|
| |
| imøtegå : imøtekomme |
|
imøtekomme oppfylle, gå med på
- Vi kan dessverre ikke imøtekomme Deres ønsker
(Jf. imøtekommende, som betyr elskverdig, forekommende, velvillig.)
|
|
imøtegå argumentere mot og søke å gjendrive
- Vi vil imøtegå den påstanden
|
| Merk: Hvis vi blir utsatt for kritikk vi mener er uberettiget, prøver vi gjerne å imøtegå den. Vi imøtekommer den ikke. |
|
Til toppen
|
| J |
| jammen : ja, men |
|
jammen virkelig, sannelig
- Jammen er det kaldt i dag!
|
|
ja, men svarordet ja + innvendingsordet men
- Ja, men hvor kaldt er det egentlig?
|
|
Til toppen
|
| K |
| kjølvann : kjølevann |
|
kjølvann kjølstripe, stripe i vann etter fartøy
- følge i kjølvannet på noe = følge like etter
- Hunger fulgte i krigens kjølvann
|
|
kjølevann vann som blir brukt til å kjøle ned maskiner, aggregater o.l.
- kjølevannet fra et atomkraftverk
|
| |
| klinkende : knakende : knekkende |
- klinkende klart, knakende godt, knekkende likegyldig
|
Merk: Knekkende brukes bare i uttrykket «knekkende likegyldig». Knakende brukes bare i uttrykkene «knakende god», «knakende kjekk», «knakende morsom». Klinkende brukes bare i uttrykkene «klinkende klar(t)», «klinkende edru». |
| |
| klokkeklar : krystallklar |
|
klokkeklar tindrende klar, lys og ren (om stemme eller lyd)
|
|
krystallklar 1 klar, gjennomsiktig som krystall
2 (i overført betydning) svært tydelig
- Han var krystallklar på dette punktet (dvs. det var ikke tvil om hva han mente)
|
| |
| komplement : kompliment |
komplement (intetkjønnsord: komplementet) 1 tillegg, utfylling 2 gramm. eldre betegnelse for preposisjonsledd |
|
kompliment (uttalt komplimang) (hankjønnsord: komplimenten) rosende, smigrende uttalelse
|
|
Til toppen
|
| L |
| lenger : lengre |
|
lenger av adverbet langt (litt lenger til venstre) eller av lenge
- Jeg vil ikke sitte her lenger
- Lyspæra virket lenger enn antatt
|
|
lengre av adjektivet lang
- i lengre tid
- Han virket lengre enn jeg/meg
|
| |
| lide av : lide under |
|
lide av (konkret betydning: om sykdom)
|
|
lide under (overført betydning: om en situasjon, et problem, en mangel)
- Dette er en situasjon som vi alle lider under
|
| |
| lid(d)erlig : liddelig |
|
lid(d)erlig (adjektiv) usedelig, slibrig, grov
- en lid(d)erlig vits
- en lid(d)erlig mann
- lid(d)erlig snakk
|
|
liddelig (adverb) svært, i høy grad
- Det var liddelig artig
- være liddelig sulten
|
|
Til toppen
|
| M |
| mangelfull : manglende |
| manglende sikringstiltak sikringstiltak som ikke finnes i det hele tatt, de mangler |
| mangelfulle sikringstiltak sikringstiltakene som ikke er gode nok, de har mangler |
| |
| materiell : materiale |
|
materiell, materiellet utstyr som er nødvendig for å utføre en viss virksomhet
- undervisningsmateriell, teknisk materiell
|
|
material(e) – materialet – flere material(er) el. mer material(e) – alle materialene/materiala 1 emne, råstoff som skal bearbeides, byggevirke
- et hardt materiale
- organiske materialer
- materialer til huset
2 tilfang, innsamlet stoff til litterært eller vitenskapelig arbeid
- samle materiale til avhandlingen
- tallmateriale
3 gruppe personer til et visst formål
- elevmateriale
- pasientmateriale
|
| |
| meter : -meter |
|
meter – meteren – flere meter – meterne
- målenhet for lengde; hankjønnsord (meteren)
- Taustumpen er rundt meteren lang
Merk: En parameter er en hjelpeverdi, en størrelse som blir tillagt en fast verdi. Flertall: flere parametere el. parametrer – alle parameterne el. parametrene
|
|
-meter – -met(e)ret – -meter/-metre – -metrene/-metra måleapparat; intetkjønnsord (meteret)
- Termometeret mitt er penere enn barometeret ditt
|
| |
| mistenkelig : mistenksom |
|
mistenksom som lett fatter mistanke
- Han er svært mistenksom, nærmest paranoid
|
|
mistenkelig som vekker mistanke
|
| |
| motmæle : motverge |
|
motmæle innvending
- ta til motmæle (protestere)
|
|
motverge motstand
- sette seg til motverge (gjøre motstand)
|
| Merk: Det heter ikke «ta til motverge». |
| |
| muffens : muffins |
|
muffins flertall av det engelske ordet muffin (liten, myk kake stekt i papir)
- Kan jeg få by på ferske muffins?
|
|
muffens (ubøyelig) noe som ikke stemmer, noe mistenkelig (visstnok fra tysk Muff = muggen lukt)
|
| |
| målform : målføre |
|
målform språknormal, skriftnormal
- Bokmål og nynorsk er de offisielle målformene i Norge
- Statsansatte må beherske begge målformer
|
|
målføre dialekt
|
| Merk: Tidligere har målføre kunnet bety språkvariant eller språktrekk i sin alminnelighet, men i dag er betydningen innsnevret. |
|
Til toppen
|
| O |
| offentlig : offisiell |
|
offentlig allmenn, ikke privat
- offentlig vei
- offentlig tjenestemann
|
|
offisiell 1 embetsmessig
2 det som er fastsatt eller godkjent av myndighetene
- offisiell rettskrivning
- bekrefte (noe) offisielt
|
| |
| ovenfor : overfor |
|
ovenfor høyere oppe (enn noe annet) oftest i konkret betydning
- Hyttefeltet ligger ovenfor parkeringsplassen
- i skrevne tekster: som nevnt ovenfor
|
|
overfor vendt mot, rett imot, vis-à-vis; i forhold til, mot
- De to husene stod overfor hverandre
- Vi er små overfor Gud
|
| |
| overalt : over alt |
|
overalt alle steder
- Jeg har lett etter brillene mine overalt
|
|
over alt mer enn noe annet
- Han elsket henne over alt på jorden
|
| |
| overbevise : overtale |
|
overbevise noen om noe få til å innse, bringe til klarhet
- Hun overbeviste meg om at hun hadde rett
|
|
overtale noen til noe få (noen) til å gjøre det en vil ved hjelp av argumenter, løfter e.l
- Jeg overtalte en kollega til å gå på møtet
|
| Merk: Det heter ikke «overbevise noen til å ...» |
| |
| overhode : overhodet : over hodet |
|
overhode (substantiv, trykk på ov-) person som leder, har øverste myndighet i en sosial gruppe, en stat e.l.
|
|
overhodet (adverb, trykk på ho-) i det hele tatt
- Denne bomben er den kraftigste overhodet. Det kommer overhodet ikke på tale å detonere den før lunsj.
|
|
over hodet (valgfri trykkplassering)
- De tok avgjørelsen over hodet på meg
|
|
Til toppen
|
| P |
| pasifisere : passivisere |
|
pasifisere gjøre fredelig; tvinge til lydighet
- pasifisere et krigsområde, en befolkning
|
|
passivisere gjøre passiv, rolig, uvirksom
- Internett vil aktivisere og ikke passivisere barna dine
|
| |
| personale : personell |
|
personale samling av personer som er ansatt på samme sted el. i samme foretak
- kontorpersonale, sykehuspersonale
|
|
personell (oftest tallrikt) personale, mannskap
- militært personell, flyvåpenets/jernbanens personell
|
| Merk: Ordet brukes gjerne om mannskaper i motsetning til maskiner, særlig i militærvesenet og i en del tekniske etater. |
| |
| plast : plastikk |
| plast kunststoff (plastpose, plastinnfatning) |
| plastikk formende kunst, modellering av ymse slag, kunsten å bevege seg vakkert |
| Merk: trykk på siste stavelse. |
| |
| pott og panne : pytt i panne |
|
pott og panne
- være pott og panne: være den som ordner alt, være uunnværlig
|
| pyttipanne el. pytt-i-panne lapskauslignende kjøttrett (til å brune i panne) |
| |
| pris : prislapp |
|
pris verdi i penger, kostnad
- Prisen på melk har steget det siste året
|
|
prislapp et merke der prisen på en vare står
- Hva gjør du når summen på prislappen ikke stemmer med sluttsummen i kassa?
|
| Merk: Prislappen er bare merke et der prisen på en vare står. Selve prislappen kan ikke være høy. Prisen er noe annet, og den kan være både høy og lav. |
| |
| psykisk : psykiatrisk : psykologisk |
|
psykisk sjelelig, som gjelder sjelelivet
- psykisk press, psykiske lidelser
|
|
psykiatrisk (av psykiatri ’lære om sinnslidelser’)
- psykiatrisk sykehus
- psykiatrisk behandling
|
|
psykologisk som gjelder psykologien eller sjelelivet
- psykologisk krigføring
- det psykologiske øyeblikk det rette øyeblikk
|
| Merk: Det er ikke noe som heter «psykiatriske sykdommer». |
|
Til toppen
|
| R |
| ripe se skramme |
| |
| risiko : sjanse |
|
risiko for utsikt til en fare eller noe vi ikke liker
- Risikoen for å bli tatt er ganske stor
|
|
sjanse for utsikt til noe tiltalende eller positivt
- Det er sjanse for at det blir lønnsøkning i år også
|
|
Til toppen
|
| S |
| senter : sentrum |
| senter – sent(e)ret – flere sentre/senter – alle sentrene/sentra ’sted der noe er konsentrert’, gjerne i sammensatte ord: butikksenter, hagesenter, kjøpesenter, forskningssenter |
|
sentrum – sentr(um)et – flere sentre – alle sentrene/sentra/sentraene 1 midtpunkt
- sentrum i en sirkel
- stille noe i sentrum
- stormsentrum
2 midtsted, knutepunkt
- sentrum i ei bygd
- Oslo sentrum
|
| |
| skramme : skrape : ripe |
|
skramme rift, hudsår
- Hun slapp fra ulykken uten en skramme
|
|
skrape 1 redskap til å skrape med
2 (overført betydning) reprimande, overhøvling
- Han fikk en ordentlig skrape av sjefen sin
|
|
ripe stripe, rift
- få riper i lakken (også overf.)
|
| |
| skrupuløs : skruppelløs |
skrupuløs 1 full av betenkeligheter 2 svært samvittighetsfull |
| skruppelløs uten skrupler |
| |
| smertefull : smertelig |
|
smertefull
- En sykdom kan være smertefull
|
|
smerteleg
- Et dødsfall kan være et smertelig tap
|
| Merk: Vi bruker smertefull om det fysiske og smertelig om det som sjelelig gjør vondt. |
| |
| smurning : smøring |
|
smurning smøremiddel
- Den blå skismurningen er best
|
|
smøring 1 det å smøre
- få oljeskift og smøring på bilen
2 smurning 3 (gave gitt som) bestikkelse
|
| |
| sondere : sondre |
|
sondere undersøke med sonde; undersøke
- sondere terrenget, sondere stemningen
|
|
sondre skille, skjelne
- sondre mellom rett og galt
|
| |
| sparsom : sparsommelig |
|
sparsom 1 forsiktig, økonomisk
- sparsomme folk
- være sparsom med noe
2 knapp, begrenset, som det er lite av
- Det er sparsomt med skogsbær i år
- få sparsomme opplysninger
|
|
sparsommelig 1 økonomisk, som er tilbøyelig til å spare, sparsom
- en sparsommelig husmor
- som adv. være sparsommelig anlagt
2 preget av sparsomhet
|
| |
| spotpris : spottpris |
| spotpris (økonomi) pris som avsettes for hver time i et døgnmarked |
| spottpris latterlig lav pris |
| |
| stri med : stri(de) mot |
|
stri med streve, slite med
- Han har mye å stri med (han har stor arbeidsbyrde, mange problemer eller mye å passe på)
|
|
stri(de) mot bryte med, være i strid med, ikke harmonere med, ikke stemme med, være uforenlig med
- Dette stri(de)r mot FNs barnekonvensjon
|
| |
| studie : studium |
|
en studie (studien – studier – studiene) 1 utkast, forarbeid til (del av) kunstverk
- Leonardos studie til «Det siste måltid»
2 mindre, vitenskapelig avhandling
- Hovedoppgaven er en studie i fortelleteknikken til Johan Borgen
- Filmen er en studie i vold (dvs. volden er skildret svært detaljert og grundig)
|
|
et studium (studiet – studier – studia/studiene) 1 det å studere
- et grundig studium
- være et studium verdt
- drive studier i marken
2 et fag man studerer på høyt nivå
- et vitenskapelig studium
- drive filologiske studier
- Medisin er et lukket studium
|
| sær : særlig : særegen |
|
sær 1 egen, rar
2 mutt, furten
|
|
særegen eiendommelig, spesiell, særmerkt
- Det var en særegen stemning i den gamle stua
- Han har en særegen stil
|
|
særlig særskilt, spesiell
- i særlige tifeller
- Skaden ble ikke særlig stor
- (adv.) særlig viktige saker
|
|
Til toppen
|
| T |
| ta til : ty til |
|
ta til (konkret betydning) gripe til
(overført betydning)
- ta til vettet
- ta til motmæle
- ta til tårene
|
|
ty til (overført betydning) gripe til når noe annet ikke strekker til
|
| |
| tera- : terra |
|
tera- gr. forstavelse som betegner en svært høy tallverdi, nemlig en million millioner
|
| terra lat. (substantiv) jord (jf. territorium og terreng). |
| Merk: Det heter terawatt og terabyte, ikke terrawatt og terrabyte. |
| |
| tre : træ |
|
tre – trer – trådte – trådt (bare i forbindelse med preposisjon) komme, bevege seg, bli virksom, gjøre seg gjeldende
- tre i kraft
- tre i stedet for
- tre av!
|
|
træ/tre stikke tråd e.a. gjennom en åpening
- En mann må kunne træ/tre i ei nål
- få noe tredd over hodet
|
| |
| tre : trå |
|
tre – trer – trådte – trådt (bare i forbindelse med preposisjon) komme, bevege seg, bli virksom, gjøre seg gjeldende
- tre i kraft
- tre i stedet for
- tre av!
|
|
trå – trår – trådde – trådd el. trår – trådte/tro – trådt 1 sette foten, gå
- trå på foten
- trå varsomt
- trå feil
- trå over (vrikke ankelen)
2 presse foten mot brett, pedal e.l.
- Hun steg av sykkelen, men jeg trådde opp hele bakken
- trå vannet
- trå til (overført betydning) sette inn alle krefter
|
| Merk: Tre og trå er i utgangspunktet det samme, men stort sett er det trå som brukes konkret og tre overført (tre i kraft). Trå er nokså synonymt med trø. |
| |
| troskyldig : uskyldig |
| troskyldig (mest om person) naiv, barnlig tillitsfull, godtroende |
|
uskyldig uten skyld; ufarlig, harmløs
|
| |
| tulle : tylle : hylle (verb) |
|
tulle tulle (dial. 'virvle rundt', besl. med tvinne) 1 rulle, svøpe, vikle
- tulle tråden på snella
- tulle (seg) inn i (mer dagligdags)
- Barnet var inntullet i et teppe
2 rote omkring, surre; handle dumt el. planløst 3 ta feil, si noe dumt 4 ikke mene alvor, tøyse
|
tylle drikke grådig, helle (i seg) tylle i seg store mengder vin |
| hylle innhylle |
|
innhylle hylle inn
- hylle inn i et slør
- Hun var innhyllet i et slør
- Fjellet lå innhyllet i tåke
- fig. problemet innhylles i tåkeprat
|
| Merk: Tylle brukes bare i sammensetningen «tylle i seg». Vi kan ikke tylle noen inn i noe. Vi kan altså ikke si at noen var tyllet inn i et teppe eller et slør. |
| |
| tålelig : tålig |
|
tålelig (adjektiv) noenlunde bra, ikke så verst
- tålelig vær
- Mannen er ikke tålelig (= utålelig)
|
|
tålig (adverb) temmelig, nokså
|
| Merk: Tålelig brukt som adverb har betydningen tålig. Men tålig kan ikke ha betydningen tålelig. |
|
Til toppen
|
| U |
| uanselig : unnselig |
|
uanselig ubetydelig, som blir oversett eller lite lagt merke til
- en uanselig, liten skikkelse
|
|
unnselig sjenert, blyg
- En så unnselig jentunge blir aldri budt opp til dans
|
| |
| ulykkelig : ulykksalig |
|
ulykkelig 1 som lider sjelelig, sorgfull, fortvilt
- være (dypt) ulykkelig over (for) noe
2 vanskelig, hard
3 mislykket, håpløs, uheldig
- et ulykkelig tilfelle
- ulykkelig kjærlighet
- være ulykkelig forelsket
|
|
ulykksalig uheldig, beklagelig, skadelig
- en ulykksalig affære
- et ulykksalig øyeblikk
|
| |
| underhold : underholdning |
|
underhold støtte til livets opphold
- Husk at du må betale underholdsbidrag hvis du skiller deg
|
|
underholdning atspredelse, tidtrøyte
- Menneskene i dag tror at underholdning er innholdet i livet
|
| |
| unndra : unnta |
|
unndra 1 holde unna (urettmessig)
2 (unndra seg) unnlate å oppfylle
- unndra seg sine forpliktelser
- unndra seg ansvar
|
| unnta holde utenfor; ikke regne med |
|
Merk: Unnta er mer nøytralt, mens unndra har en negativ valør (jf. unndra skatt, skatteunndragelse, ansvarsunndragelse). Vanligvis sier vi at opplysninger er unntatt offentlighet, ikke unndratt offentlighet – med mindre vi mener at noen med hensikt har holdt unna opplysninger slik at de ikke skal bli tilgjengelige for offentligheten.
|
| |
| urettferdig : urettmessig |
|
urettferdig 1 ikke rett og rimelig
- en urettferdig fordeling av samfunnsgodene
2 syndig i religiøst språk
- Gud lar det regne over rettferdige og urettferdige
|
|
urettmessig uten lov og rett
- tilegne seg noe urettmessig
|
| Merk: Noe kan være både urettmessig og urettferdig. |
|
Til toppen
|
| V |
| vegre : verge |
|
vegre kvie (seg for); sette seg imot, nekte, avslå
- vegre å ta til seg næring
- vegre seg for å be om hjelp
|
|
verge forsvare, verne
- verge landet
- verge seg mot fienden
|
| |
| veske : væske |
| veske bag, taske, mappe |
| væske stoff som er i flytende tilstand, f.eks. vann |
| Merk: væskebalanse, ikke veskebalanse. |
| |
| Vest-India : Vestindia |
| Vest-India den vestlige delen av India |
| Vestindia navnet på en øygruppe mellom Nord- og Sør-Amerika |
|
Til toppen
|
| Y |
| yndling : yngling |
|
yndling særlig avholdt eller begunstiget person
|
| yngling gutt mellom barnealder og voksen alder |
|
Til toppen
|