Språk i næringslivet

Arbeids- og næringslivet er en arena der stadig flere språk møtes, enten i form av engelsk som konsern- og avtalespråk eller i form av flerspråklige arbeidsplasser. Dessuten er det behov for å kunne uttrykke seg klart, tydelig og forståelig; arbeids- og næringslivet vil lære om klarspråk.

Bakgrunnen for språkplakaten Språkvett for næringslivet, som Språkrådet utarbeidet i samarbeid med Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) i 2009, var en stadig økende bruk av engelsk. Språkrådet er fremdeles opptatt av å skape større bevissthet om hvilke språk som brukes i næringslivet, og å styrke norsk språk her. Det viser seg også at næringslivet er interessert i å uttrykke seg mer forståelig overfor kundene. Dessuten har vi i Norge et arbeidsliv som på flere felt er avhengig av arbeidsinnvandrere, og disse innvandrerne kan ofte verken engelsk eller norsk.

Språk i arbeids- og næringslivet er et relativt nytt felt for Språkrådet. Vi skiller mellom arbeidslivet og næringslivet for å kunne se saken fra to sider: i arbeidslivet fra arbeidstakernes side og i næringslivet fra arbeidsgivernes side. Dermed vil det være naturlig å ha kontakt med både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Mye er fremdeles i startfasen, men vi ser at tre områder skiller seg ut: I næringslivet er norsk under press fra engelsk, og det er interesse for klarspråksarbeid, mens de i arbeidslivet er opptatt av de flerspråklige arbeidsplassene.

Norsk under press fra engelsk

Språkrådet er interessert i å finne ut hvor utbredt bruken av engelsk i næringslivet er. Skjer dette bare i styrerommene i de store konsernene, eller blir engelsk brukt også i den daglige driften og i mindre bedrifter? Vi vil gjerne kartlegge denne bruken, enten i form av spørreundersøkelser eller forskning. Deretter må vi vurdere hvordan Språkrådet kan bidra til å skape større bevissthet om når vi bør bruke norsk og når vi bør bruke engelsk, og også hvorfor det er viktig å bruke norsk når vi kan.

Arbeid med klarspråk

Flere av arbeidsgiverorganisasjonene er interessert i å inngå et samarbeid med Språkrådet om klarspråk etter mønster fra prosjektet Klarspråk i staten. I den forbindelse kan det bli snakk om å kurse både de som arbeider sentralt i organisasjonene og de enkelte medlemsbedriftene i å skrive et mer lettfattelig norsk. Næringslivet har de siste årene sett et behov for å uttrykke seg tydelig overfor kundene for å unngå misforståelser som igjen kan gå ut over både omdømme og økonomi. Dette vil også være et viktig ledd i arbeidet med å styrke norsk språk.

Flerspråklige arbeidsplasser

Stor arbeidsinnvandring til Norge det siste tiåret, særlig fra nye EØS-land i det tidligere Øst-Europa, har ført til en ny situasjon i arbeidslivet. Mange av disse arbeidsinnvandrerne behersker verken engelsk eller norsk. Resultatet er at de på mange arbeidsplasser ikke har noe felles språk å kommunisere på. Det ville derfor være naturlig med en viss opplæring i norsk, både muntlig og skriftlig. Det første er nok særlig viktig, men i våre dager kreves det også skriftlige ferdigheter i de aller fleste yrker. Om disse arbeidsinnvandrerne vil lære seg norsk, må enten arbeidsgiveren koste det eller de må koste det selv. På dette feltet er Språkrådet i ferd med å prøve å få en oversikt over situasjonen, for deretter å se om det er noe vi kan bidra med.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter