S-verb

S-verb på bokmål er verb som i infinitiv og bøyde former ender på -s: bes, finnes, møtes, sies, synes, treffes. Dette gjelder både verb i passiv form og verb med andre funksjoner.

Verb som har s-former i vanlig bruk i alle grammatiske tider, uttrykker ofte noe annet enn passiv, som oftest en spesiell måte noe skjer på: lykkes (overgang)ferdes (gjentagelse), slåss (gjensidighet), undres (refleksivitet).

Liste over en del s-verb med full bøyning

Her er noen av de vanligste s-verbene. De fleste er svake. Merk at noen av dem, som lykkes, tidligere ikke skulle ha -t- i perfektum partisipp («har lykkes»):

ferdes – ferdes – ferdes el. ferdedes – har ferdes
finnes – fin(ne)s – fan(te)s – har funnes
flokkes – flokkes – flokkedes el. floktes – har flokkes
forfares (bli ødelagt) – forfares – forfartes – har forfares
føles – føles – føltes – har føltes
kjennes – kjennes­ – kjentes – har kjentes
lykkes – lykkes – lyktes – har lyktes
minnes – min(ne)s – mintes – har mintes
mislykkes – mislykkes – mislyktes – har mislyktes
møtes – møtes – møttes – har møttes
omgås – omgås – omgiks el. omgikkes – har omgåttes
ryktes – ryktes – ryktes el. ryktedes – har ryktes
se(e)s – se(e)s – så(e)s – har settes
skilles – skil(le)s – skiltes – har skiltes
skjemmes – skjem(me)s – skjemtes – har skjemtes
slåss – slåss – sloss – har slåss
synes – syn(e)s – syntes – har syntes
treffes – treffes – treftes – har treftes el. truftes
trenges – treng(e)s – trengtes – har trengtes
trives – triv(e)s – trivdes – har trivdes
undres ­– undres ­– undres el. undredes – har undres

S-verb i passiv

Det er først og fremst i infinitiv og presens (nåtid) at vi bruker passiv, og infinitivsformen faller ofte sammen med presensformen.

Regel: Vi lager passiv infinitiv av aktiv ved å føye til en s, for eksempel slik: bære > bæres. Presens passiv lager vi ved å erstatte -r med -s, for eksempel slik: bærer > bæres.

Eksempler:
Han ønsker å favorisere henne. > Hun ønsker ikke å favoriseres av ham. (Infinitiv)
Han elsker henne. > Hun elskes av ham. (Presens) 

S-verb som ikke har passiv betydning

Ved noen s-verb faller ikke infinitiv nødvendigvis sammen med presens, fordi vi også kan velge enstavingsformer i presens. Dette gjelder fin(ne)s, min(ne)s, skjem(me)s, syn(e)s, treng(e)s, triv(e)s. I infinitiv må vi derimot bruke full form av verbet: finnes, minnes, skjemmes, synes, trenges, trives.

Eksempler (presens):
Det fins/finnes liv på andre planeter.
Jeg mins/minnes ikke nøyaktig hvordan det var.
Og du skjems/skjemmes ikke?
Jeg syns/synes dette er flott.
Det trengs/trenges en fast hånd her.
Svenske musikere trivs/trives best i åpne landskap.

Disse verbene har jevnt over ikke passiv betydning, men ligger nærmere det aktive (finnes = være, minnes = huske, synes = mene, føle, trenges = være behov for) eller det refleksive (skjemmes = skamme seg, trives = like seg).

De lange presensformene er gjennomgående de vanligste (med unntak av trengs og kanskje syns, som også brukes mye, ved siden av henholdsvis trenges og synes).

Ved ett verb har enstavingsformen og tostavingsformen i presens fått forskjellig betydning:

Det spørs om dette stemmer. (= Det stemmer trolig ikke.)
Det spørres ikke om tillatelse. (= Det blir ikke spurt om tillatelse.)

 

Sist oppdatert: 17. august 2015

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter