S-verb

S-verb på bokmål er verb som i infinitiv og bøyde former ender på -s: bes, finnes, møtes, sies, synes, treffes. Dette gjelder både verb i passiv form og verb med andre funksjoner.

Verb som har s-former i vanlig bruk i alle grammatiske tider, uttrykker ofte noe annet enn passiv, som oftest en spesiell måte noe skjer på: lykkes (overgang)ferdes (gjentagelse), slåss (gjensidighet), undres (refleksivitet).

Liste over en del s-verb med full bøyning

Her er noen av de vanligste s-verbene. De fleste er svake.

ferdes – ferdes – ferdedes – har ferdes
finnes – fin(ne)s – fantes – har funnes
flokkes – flokkes – floktes – har flokkes
forfares (bli ødelagt) – forfares – forfartes – har forfares
føles – føles – føltes – har føltes
gremmes – gremmes – gremtes – har gremtes
kjennes – kjennes­ – kjentes – har kjentes
lykkes – lykkes – lyktes – har lykkes el. lyktes
minnes – min(ne)s – mintes – har mintes
mislykkes – mislykkes – mislyktes – har mislykkes el. mislyktes
møtes – møtes – møttes – har møttes
omgås – omgås – omgikkes – har omgåttes
ryktes – ryktes – ryktedes – har ryktes
samles – samles – samledes – har samles
se(e)s – se(e)s – så(e)s – har settes
skilles – skil(le)s – skiltes – har skiltes
skjemmes – skjem(me)s – skjemtes – har skjemtes
slåss – slåss – sloss – har slåss
snakkes – snakkes – snaktes – har snakkes
synes – syn(e)s – syntes – har syntes
treffes – treffes – treftes – har treftes
trenges – treng(e)s – trengtes – har trengtes
trives – triv(e)s – trivdes – har trivdes
undres ­– undres ­– undredes – har undres

S-verb i passiv

Det er først og fremst i infinitiv og presens (nåtid) at vi bruker passiv, og infinitivsformen faller ofte sammen med presensformen.

Regel: Vi lager passiv infinitiv av aktiv ved å føye til en s, for eksempel slik: bære > bæres. Presens passiv lager vi ved å erstatte -r med -s, for eksempel slik: bærer > bæres.

Eksempler:
Han ønsker å favorisere henne. > Hun ønsker ikke å favoriseres av ham. (Infinitiv)
Han elsker henne. > Hun elskes av ham. (Presens) 

S-verb som ikke har passiv betydning

Ved noen s-verb faller ikke infinitiv nødvendigvis sammen med presens, fordi vi også kan velge enstavingsformer i presens. Dette gjelder fin(ne)s, min(ne)s, skjem(me)s, syn(e)s, treng(e)s, triv(e)s. I infinitiv må vi derimot bruke full form av verbet: finnes, minnes, skjemmes, synes, trenges, trives.

Eksempler (presens):
Det fins/finnes liv på andre planeter.
Jeg mins/minnes ikke nøyaktig hvordan det var.
Og du skjems/skjemmes ikke?
Jeg syns/synes dette er flott.
Det trengs/trenges en fast hånd her.
Svenske musikere trivs/trives best i åpne landskap.

Disse verbene har jevnt over ikke passiv betydning, men ligger nærmere det aktive (finnes = være, minnes = huske, synes = mene, føle, trenges = være behov for) eller det refleksive (skjemmes = skamme seg, trives = like seg).

De lange presensformene er gjennomgående de vanligste (med unntak av trengs og kanskje syns, som også brukes mye, ved siden av henholdsvis trenges og synes).

Ved ett verb har enstavingsformen og tostavingsformen i presens fått forskjellig betydning:

Det spørs om dette stemmer. (= Det stemmer trolig ikke.)
Det spørres ikke om tillatelse. (= Det blir ikke spurt om tillatelse.)

 

Sist oppdatert: 17. oktober 2017

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter