Håndalfabetene

No image

Både enhånds- og tohåndsalfabetet har sannsynligvis sine røtter utenfor Norge.

Forløpere til enhåndsalfabetet finner vi i 1500-tallets Italia og Spania. Dagens enhåndsalfabet ser ut til å ha sitt utgangspunkt ved Throndhjems Døvstummeinstitut (nåværende A. C. Møller skole) gjennom den døve læreren Andreas Christian Møller, som hadde gått på skole i København før skolen i Trondheim ble opprettet.

Noen av bokstavtegnene har en alternativ form som markeres med «(2)». En årsak til dette er at det på 1970-tallet ble introdusert et «internasjonalt» håndalfabet i Norge. I løpet av de årene som er gått siden den gang, har enkelte av de «internasjonale» bokstavtegnene blitt forholdsvis vanlige blant tegnspråkbrukere i Norge.

Tohåndsalfabetet brukes særlig på Østlandet, hvor det var svært utbredt tidligere. I dag ser det ut til at enhåndsalfabetet er i ferd med å fortrenge tohåndsalfabetet. I ytringer rettet mot døvblinde tegnspråkbrukere brukes likevel ofte tohåndsalfabetet, men da slik at enkelte bokstavtegn utføres på håndflaten. Disse er C, L, O og V.

Bokstavtegnutvalget på disse sidene er blitt til gjennom observasjon av og samtaler med språkbrukere i alle aldre og i hele landet gjennom et halvt år. Det kan være bokstavtegn som brukes, men som ikke er tatt med i dette utvalget.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter