Nordisk språkkonvensjon

Den nordiske språkkonvensjonen sikrer at en nordisk statsborger ved behov skal kunne bruke sitt morsmål i kontakt med myndigheter i et annet nordisk land.

Forside av heftet om Nordisk språkkonvensjon

Konvensjonen trådte i kraft i 1987. I konvensjonen har Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige blitt enige om å gjøre sitt beste for å tilby nordiske statsborgere språktjenester når det er behov for det. Konvensjonen omfatter språkene dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk. Det pågår arbeid med sikte på at konvensjonen også skal omfatte samisk, færøysk og grønlandsk.

Konvensjonen gjelder både tolking ved personlig kontakt og oversetting av skriftlige dokumenter. Behovet for språktjenesten skal avgjøres av myndigheten. Konvensjonen gjelder i første rekke ved kontakt med sosial- og helsevesenet, skolemyndigheter, arbeidsformidlingen, likningskontoret eller politi. Hvert nordisk land har utpekt en myndighet som skal følge med i gjennomføringen av språkkonvensjonen. I Norge er denne myndigheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter