Nye kommunenavn

Alle stedsnavn representerer viktige språklige og kulturelle verdier. De er en del av lokalmiljøet og lokalhistorien, og de er med på å styrke folks følelse av å høre til på et sted. Når nye navn skal vedtas, må man ha i tankene at disse navnene skal bli stående i generasjoner framover. 

Stedsnavnene har et lovfestet vern som immaterielle kulturminner, jf. § 1 i lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn (stedsnavnloven):

Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som språklege kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna.

Etter § 3 bokstav 3 i kommuneloven skal endringer i en kommunes navn avgjøres av Kongen. Før navnespørsmålet avgjøres skal ifølge denne bestemmelsen uttalelse hentes inn fra den eller de kommunene som er berørt. Selv om kommunenavn ikke fastsettes etter reglene i stedsnavnloven, vil Språkrådet som statens fagorgan i språkspørsmål likevel kunne gi råd i disse sakene. Språkrådet minner om at stedsnavn er språklige kulturminner som Norge har et særlig ansvar for å ivareta gjennom ratifikasjonen av UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. Når man velger navn, oppfordrer vi derfor til å følge stedsnavnlovens retningslinjer, både når det gjelder navnevern og skrivemåten av navnene.

Noen viktige prinsipper

Ved utforming av nye kommunenavn har navngivingsprosessen to sider. Den første gjelder valg av navn, altså hva den nye kommunen skal hete. Deretter må det avgjøres hvordan navnet skal skrives.

Det er flere hensyn å ta når det skal velges et passende navn på den nye storkommunen. For det første skal navnet være dekkende for hele eller store deler av det aktuelle området, slik at flest mulig av innbyggerne i den nye kommunen kan identifisere seg med navnet. Mange steder vil det nok komme forslag om navn som er brukt om et større område eller landskap, eller et eldre administrativt navn. Det er en god praksis å videreføre slike navn, men det bør bare gjøres dersom den nye kommunen i stor grad sammenfaller med den utstrekninga navnet tradisjonelt har hatt. I slike tilfeller kan det være særlig aktuelt å hente inn uttalelser fra tilstøtende kommuner som har tilknytning til det foreslåtte navnet. Språkrådet er blant annet kjent med at Gudbrandsdal kommune er foreslått som navn på en ny kommune som vil omfatte bare deler av Gudbrandsdalen. Av hensyn til navnevernet, og ikke minst til innbyggerne i de øvrige kommunene i dette dalføret, vil det være naturlig å vurdere et presiserende tillegg, som for eksempel Midt-Gudbrandsdal(en) kommune eller Midtre Gudbrandsdal(en) kommune. Samtidig skal det nye kommunenavnet være lett å skrive, lese og uttale. Det betyr blant annet at det ikke bør være for langt. Vi fraråder derfor å kombinere to eller flere kommunenavn i nye kommunenavn, for eksempel ved bruk av bindestrek eller konjunksjonen og. Andre ganger kan det føles naturlig å gi navn etter den største byen eller tettstedet i den nye kommunen, eller man kan lage et helt nytt navn.

De fleste stedsnavn som er aktuelle som nye kommunenavn, har en skrivemåte som er godkjent eller vedtatt i offentlig sammenheng. Før navnesaken avgjøres, er det viktig at skrivemåten kontrolleres opp mot Sentralt stedsnavnregister (SSR). Dette registeret driftes av Kartverket.

Det å innarbeide gode navn kan være et kappløp med tiden. Ofte blir prosjektnavn og andre tilfeldige navn tatt i bruk før navnespørsmålet skal avgjøres formelt. Senere kan det være vanskelig å få gjennom navn som er tilfredsstillende kulturhistorisk og språklig.

Språkrådet gir gjerne råd om navnevalg og skrivemåte for nye kommunenavn. Navneforslagene kan sendes til post@sprakradet.no, helst sammen med en kort redegjørelse for valg av navn og skrivemåte. E-posten merkes med «kommunenavn». Fordi det er viktig at det offisielle navnet på den nye kommunen blir fastsatt tidlig i prosessen, vil vi prioritere henvendelser om nye kommunenavn.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter