Navn på foretak

No image

Dette er et tilbud til døperne i landet. Norske nyfødte skal ha gode navn, og dåp bør være en høytidelig handling, også i næringslivet.

I de siste tiårene har navnelagingen båret tydelig preg av språklig import. Importen treffer noen få, men viktige punkter i rettskrivningen vår, og resultatet gir et provinsielt inntrykk. «Navnet skjemmer ingen» kan raskt bli en hvit løgn, som vi med diskresjon serverer heimfødingen, han med internasjonal penneføring. Slik trenger det ikke gå hvis en øser døpevannet fra egne kilder.

Bokstavpirk?

Ja visst, for vi har bare 29 bokstaver i alfabetet, og med dem setter vi sammen hele det fininnstilte instrumentet som skriftspråket er. I noen deler slarker det nå stygt i rettskrivningen vår, tiden er inne for etterjustering. Bla i telefonkatalogen eller ta en spasertur rundt i byen og kikk på skrivemåten av butikk- og firmanavn: Roy's Hairport, Drammen's Hytta, Renholds-Service, TeleKatalog. Svært mange av dem er dels rent engelskspråklige, dels norske, men formet etter engelske skriveregler.

Ett eller flere ord?

Kaffe Tilberednings Senteret? – Nei, takk

Alle med norsk som morsmål vet uten videre at vi skriver veiarbeid og ikke vei arbeid, for vi «sier» veiarbeid og ikke vei arbeid. Vi sier – og skriver – også næringsmegling og kaianlegg. I telefonkatalogen og på skilt står det likevel å lese Norsk Nærings Megling og Jacobsen Kai Anleggsarbeide, Kaffe Tilberednings Senteret og Norsk Gallup Institutt. Denne skrivemåten faller utenfor det norske ordlagingsmønsteret.

Regelen er at ord med flere deler som samlet uttales med ett hovedtrykk, skal skrives i ett.

Stor og liten forbokstav

TogBuss? – Nei, takk

TogBuss (NSB), HøyskoleData, SponsorService og Norges MarkedsHøyskole representerer en hurtigvoksende plante i navnefloraen vår. Et sammensatt ord blir rett nok skrevet i ett, fordi uttalen (med ett hovedtrykk) tilsier det, men blir feilskrevet med stor forbokstav i hver del. Norsk rettskrivning krever derimot liten bokstav på disse plassene: Togbuss, Markedshøyskole og så videre.

Bruken av stor og liten forbokstav i norsk går etter hovedregelen for egennavn og fellesnavn. Derfor har vi

  • stor forbokstav i navn på butikker, firmaer og institusjoner: Rentokil, Samlaget;
  • stor forbokstav i begge ledd når ikke bare helheten, men også siste del i et sammensatt ord er egennavn: Bokklubben Energica, Gjensidige Stor-Oslo (merk bindestreken);
  • stor forbokstav bare i det første ordet når det (eller de) følgende ord ikke er egennavn: Statistisk sentralbyrå, Norsk dirigentforening, Oslo og omegn bussarbeiderforening. Mindre heldig er Oslo og Omegn Vaktmesterforening.

Merk at i navn som begynner med Norges/Noregs, Oslo, Tromsø o.l, har stor forbokstav også i neste del blitt vanlig: Norges Urmakerforbund, Noregs Mållag, Oslo Sporveier. Språkrådet avviser ikke skrivemåten, men anbefaler liten bokstav, som i Norges speiderforbund.

Bindestrek

Mathus og vinhus er mat- og vinhus

Ved sammensatte ord som er sideordnet med og, skal det være bindestrek på plassen for det felles ordet som er utelatt: Naranja akvarie- og fugleforretning (bindestreken erstatter forretning). Feil er i så måte Markveien Mat & VinhusEnebakk Hund og Kattepensjonat(skriv: hunde- og kattepensjonat).

Grete Waitz-løpet

Bindestrek foran siste del når foregående del samlet utgjør et egennavn: Sentrum kino-gårdenStatfjord A-plattformen.

NDS-gruppen

Bindestrek i sammensetninger med forkortelser (NDS, NAF, PC) når helheten uttales med ett hovedtrykk og ikke to (som i storkiosk og ikke stor kiosk): NAF-gårdene, PC-Import Norge (helst PC-import). En uheldig skrivemåte finner vi for eksempel i PC Markedet. Formen PC-markedet er bedre. Har sammensetningen to hovedtrykk og ikke ett (som i stor kiosk og ikke storkiosk), skriver vi uten bindestrek: NCR Norge, NDS Data-Service (helst: NDS dataservice).

Apostrof ved eieform

Hans' kiosk – Ingrids Salong

Apostrof (') danner eieform bare ved ord som ender på -s, -x og -z (Hans, Franz): Hans' kiosk, Franz' fiolin. I alle andre tilfeller lager vi eieformen ved å legge til en -s, vel å merke uten apostrof: Gerdmans Innredninger, Ingrids Salong. Feil skrevet er «Trine's Fotpleiesalong» og «Røhne's Papirservice».

Liflige dufter av godt navnevett

Blir det solgt flere deodoranter fra en boutique enn fra en butikk? Med boutique får i alle fall duften av den fine verden et snev av innestengt husmannsånd, og produktet river i nesen. Mon ikke teft og navnevett er to sider av samme sak?

Det er en myte at norsk er et fattigere språk enn for eksempel engelsk, at det har et mindre ordforråd og ikke passer i alle sammenhenger. At Ibsen brukte færre ord enn Shakespeare, betyr ikke at norsk har færre ord enn engelsk. Både Wergeland og Hamsun danker ut Shakespeare i så måte. Men når ble antall ord et mål på uttrykksfullhet?

Det er språkbrukeren – ikke språket alene – som avgjør uttrykkskraften, og det beste verktøyet for enhver språkbruker er morsmålet. Det er med morsmålet en oppnår størst presisjon og får plass til mest mellom linjene. Vi ønsker at norsk, morsmålet vårt, skal fortsette å leve på alle områder her til lands – også i forretningslivet og i det offentlige rommet mellom reklameplakatene.

Navnelaging setter fantasien på prøve. Skjenkestedet Nedenom og hjem og budfirmaet Første bud («Du skal ikke ha andre bud enn oss») viser at en kan bestå den prøven med spenst, humør og dobbeltbunn. Det merkes når noen trår til med norsk slagkraft framfor fremmedspråklige klisjeer og døper et utested Borti Natta framfor After Eight Dancing.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter