Nyord i Språknytt i perioden 1977–2010

Denne artikkelen gjengir hovedresultatene av en analyse av de nyordene som er presentert i Språknytt siden spalten Nyord kom første gang i nr. 4, 1977.

AV ANETTE KARINE HAARE ARCTANDER

Analysen omfatter i alt 1235 ord. Jeg har sett på nyordenes ordklasse, i hvilket medium nyordene ble benyttet første gang, språklig opphav, bruksområder, antall nyord pr. år og hvorvidt nyordene finnes i Bokmålsordboka. Dessuten foretar jeg enkelte sammenligninger mellom periodene 1977–1994 og 1995–2010.

Nyordene fordelt på ordklasser

Jeg antok at de fleste ordene ville være substantiver eller verb, og jeg ventet ikke å finne nyord i lukkede ordklasser som preposisjoner, adverb osv. Det stemte. Hele 88 prosent av ordene var substantiver. De resterende ordene var noenlunde likelig fordelt på verb og adjektiv. Årsaken til dette er klar: Det dukker stadig opp behov for å betegne nye gjenstander, produkter, begreper o.l.

De fleste ordene er sammensetninger av kjente norske ord. Helt nye norske substantiver er sjeldne. Det er ellers flere eksempler på at kjente ord får ny mening, f.eks. være ’varsle været’ (1996), tekste ’sende tekstmelding’ (2004), singling ’en som er enslig’ (2002), eller at det lages verb av substantiver, f.eks. belte ’kjøre med beltekjøretøy’ (2008), bånde ’ta opp på bånd’ (1989). Det har også dukket opp en del av hva jeg kaller likestillingsord (allkvinnemøte, kvinnskap (1978)) og motsetningsord (dagravn (2008), lydlekk (2003)).

Hvor ble ordet lansert?

Som ventet er avisene en viktig kilde for nyord. Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen dominerer i hele perioden med over 50 prosent av nyordene. Årsaken er at disse avisene har bred dekning av politikk, økonomi og kultur. Mange nyord kommer også fra leserinnlegg, annonser og reklame. En annen årsak til osloavisenes dominans er sannsynligvis at det er disse avisene de ansatte i Språkrådet leser mest. De øvrige osloavisene og de store regionavisene står for til sammen i underkant av 20 prosent av nyordene. Aviser med hovedvekt på økonomisk og politisk stoff øker sin andel i den siste perioden. Den resterende delen av nyordene kommer fra tekniske tidsskrifter, lokalaviser, radio og TV.

Språklig opphav

Det var ingen stor overraskelse at ord med norsk opphav utgjør den største andelen av nyordene, nærmere 90 prosent. Ord med engelsk opphav utgjør i hele perioden ca. 10 prosent. De siste årene har andelen økt. Eksempler på engelske nyord er PIN (1986), intranett (1996), japp (1986) og piercing (1994). Sannsynligvis sier ikke prosentandelen alt. Det kan virke som om engelske nyord i større grad tas i bruk direkte enn for eksempel fornorskinger av de engelske nyordene og andre norske nyord.

Nyordene fordelt på bruksområder

Store og viktige saker i det norske samfunnet, som den tekniske utviklingen, likestillingsspørsmål, innvandring, økt fokus på økonomiske spørsmål, internasjonalisering og økt interesse for sport, påvirker tilfanget av nyord. Jeg sorterte derfor ordene under de nevnte og enkelte andre kriterier. 20 prosent av nyordene kom innenfor det som kan betegnes som ord til dagligdags bruk: deppe (1989) ’bli deprimert’, fleske til (1986) ’slå til’, ’sette i gang’, idédugnad (1984). Dette siste ordet er et sjeldent eksempel i mitt materiale på at et norsk ord foretrekkes fremfor et etablert engelsk ord (brainstorming). Nesten like mange ord kom i kategorien teknikk og IT: energiverk (1980), tidligere elektrisitetsverk, maskinsnø (1981) ’snø lagd av snøkanon’, datavirus (1987) ’IT-program som ødelegger de programmer som brukeren benytter’. Moderne informasjonsteknologi har kommet med mange nyord, men også øvrig teknikk er godt representert. Innenfor IT og ungdomskultur er det ellers svært mange nyord med engelsk opphav. Også området økonomi, politikk og samfunnsliv fikk mange nyord: frynsetillegg (1981) ’økonomisk gode utenom lønn’, plastis (1986) ’en som bruker betalingskort’, rentetak (1978) ’et fastsatt høyeste rentenivå’. Et betydelig antall nyord kom også innen helse, kultur, religion og utdanning: immunsvikt (1983) ’dårlig immunforsvar’, klone (1978) ’fremskaffe et identisk eksemplar’, AIDS (1983) akronym for Acquired Immune Deficiency Syndrome, flerkino (1982) ’en stor kino ombygd til flere små kinoer’. Det var færre nyord enn ventet på områdene likestilling, innvandring og sport. Samlet utgjorde denne siste gruppen i underkant av 10 prosent av totalt antall nyord: husfarvikar (1978), innvandrerregnskap (1996) ’økonomisk oversikt over hva innvandringen koster’, skiboks (1987) ’utstyr til bruk ved frakt av ski med bil’, jaktstart (1990) ’startprosedyre ved skiøvelser.

Det var forholdsvis stor stabilitet i ordtilfanget innenfor de ulike fordelingskriteriene i de to periodene. Én gruppe viste imidlertid relativt stor økning: Teknikk og IT utgjorde 15 prosent av nyordene i 1977–1994, mens den økte til 19 prosent i 1995–2010. Fordelingskriteriene jeg valgte under dette punktet, er subjektive. Jeg synes likevel oppdelingen gir en god pekepinn om hvor nyordene har vært brukt.

Variasjoner i ordtilfanget over tid

Det har vært ganske store variasjoner i ordtilfanget fra år til år. På 1980-tallet kom det mange nyord, men utover på 1990-tallet og etter år 2000 har antallet sunket, selv om det også enkelte år i denne perioden har kommet mange nyord. Jeg vet ikke om disse variasjonene skyldes tilfeldigheter eller beror på andre forhold, som registreringsrutiner eller andre redaksjonelle forhold i Språkrådet.

Er nyordene offisielt akseptert?

Med dette spørsmålet ønsket jeg å teste i hvilken grad nyordene var tatt opp i offisielt norsk språk i Bokmålsordboka. Min hypotese var her at ord fra den første perioden sannsynligvis ville være bedre representert enn ord fra den siste perioden. Det tar tid å gjøre nyord kjent, og det tar tid å ta dem i bruk. Hypotesen stemte. For perioden 1977–1994 fant jeg ut at ca. 10 prosent var med i Bokmålsordboka, mens det i den siste perioden bare var 2 prosent. Eksempler på nyord som har kommet inn i Bokmålsordboka, er brunevarer, hvitevarer (1977), betal-TV (1983), overgriper (1989) og valgdagsmåling (1993).

Her må det legges til at Bokmålsordboka ikke har vært revidert siden 2005. Det er rimelig å anta at prosentandelene vil øke ved neste revidering.

Hva skjer fremover?

De fleste nyord forsvinner raskt, fordi ordene bare er aktuelle i en kortere periode. Et ord som askefast, som Språkrådet kåret til årets ord 2010, vil bare kunne brukes i en spesiell situasjon.

Norsk språk har til alle tider vært under utvikling og påvirkning fra mange hold. De siste 10–20 årene har bruken av engelske ord økt. En undersøkelse som nylig ble gjennomført av språkforsker Gisle Andersen ved Norges Handelshøyskole, viser at språkbrukerne foretrekker de engelske ordene fremfor de fornorskede versjonene. Mange mener den økende engelske påvirkningen gir grunnlag for bekymring.

Hva skal vi gjøre med dette? Jeg mener vi bør lage helt nye norske ord fremfor å lage fornorskinger av fremmede ord. Et særskilt problem er at det tar for lang tid før vi lanserer de alternative norske ordene. Da har de engelske ordene fått tid til å feste seg. Det er også viktig at de store leverandørene av nyord – norsk presse, radio og TV – tar et større ansvar.

Norsk språk er et sentralt element i norsk identitet. Vi må derfor sørge for at norsk overlever. Jeg tror det kan skje selv om vi samtidig er åpne for impulser utenfra.


-- Anette Karine Haare Arctander er avgangselev ved Drammen videregående skole i 2011.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter