Kort


Møt språkdirektøren på Twitter

«Hvordan styrker vi best det norske språket og språkmangfoldet?» Arnfinn Muruvik Vonen stiller spørsmålet til alle på sin ferske profil i nettsamfunnet Twitter.

– Jeg tar gjerne en frisk debatt om språk og språkbruk, og jeg tar også gjerne imot innspill til arbeidet i Språkrådet, sier Muruvik Vonen.

Han vil bruke Twitter til å synliggjøre og videreutvikle Språkrådets arbeid. Profilen er tilgjengelig for alle, så du trenger ikke å ha egen Twitter-profil for å lese det språkdirektøren skriver.

Se http://twitter.com/amvonen. Fra før har Språkrådet en generell profil: http://twitter.com/sprakradet.

Temanummer om Knud Knudsen

I neste nummer av Språknytt retter vi oppmerksomheten mot riksmålets og bokmålets far, overlærer Knud Knudsen. I år er det 200 år siden han ble født.

Språkmannen og skolereformatoren Knud Knudsen (1812–1895) var den viktigste pådriveren bak den gradvise fornorskingen av det danske skriftspråket som ble brukt i Norge på 1800-tallet, den ene av de to hovedlinjene i norsk språkutvikling. Hans betydning for språkhistorien er sånn sett like stor som Ivar Aasens.

Språknytt ønsker å belyse temaet fra flere sider: Eric Papazian skriver om målstreveren og målpuristen Knudsen, Egil Børre Johnsen om skolereformatoren Knudsen, Finn-Erik Vinje om grammatikeren Knudsen, Arne Torp om skandinavisten Knudsen og Erlend Lønnum om forholdet mellom Ibsen og Knudsen. Temanummeret kommer ut i begynnelsen av juni og vil også inneholde intervju og mye aktuelt stoff.


Nytt om nynorskrettskrivinga

Frå og med august 2012 gjeld den nye rettskrivinga i nynorsk. Nynorskordboka vil då vere oppdatert på nett. For å informere om den nye rettskrivinga vil Språkrådet setje i verk fleire tiltak:

Vi held kurs for lærarar, offentleg tilsette, språkkonsulentar o.a. om endringane i den nye rettskrivinga. Skriv til post@sprakradet.no dersom du vil delta på kurs.

I juni vil vi ha nye nettkurs i nynorsk klare på nettstaden , eitt for statstilsette og eitt for skuleelevar.

Vi lagar ein brosjyre til alle skular om dei viktigaste endringane i rettskrivinga. Brosjyren kan du også finne på nettstaden i juni.


Talestyring av nettsider

Språkrådet har delteke i eit prosjekt der målet var å undersøkje om brukarar som har problem med å lese og skrive, kan gjere seg betre nytte av tenester på nettet om dei kan styre søkinga med talen. Prosjektet «stemmestyrt multimodal dialog» (SMUDI) blei leidd av MediaLT AS.

Språkressursane etter det konkursramma Nordisk språkteknologi (NST) på Voss har vore grunnlagsmaterialet i utviklinga av systemet. Via Språkrådet, som forvalta NST-ressursane fram til våren 2011, fekk prosjektet tilgang til det norske lydmaterialet. Sommaren 2011 vart det testa ut talestyring av ei nettside som henta informasjon frå vervarslingstenesta yr.no. Testarane valde om dei ville styre nettsida med talen, med musa, med tastaturet eller med ein kombinasjon. Systemet er basert på gjenkjenning av enkle, standardiserte kommandoar. Eit typisk døme er å spørje korleis veret blir i Oslo laurdag kveld. Testarane var personar som har reelle vanskar med å nytte tenester på nettet.

Testen viste at dei som frå før nytta hjelpemiddel, valde talestyring. Dessutan var det raskare å nytte tale enn mus. Talestyring av nettsider vil vere aktuelt for alle typar brukarar. Tenester og program som har kunstige stemmer og kjenner att tale, blir meir og meir vanlege. Derfor er det viktig å følgje med i utviklinga, slik at norsk språk blir brukt på dette feltet.


Kvensk stedsnavndatabase på nett

En database med kvenske stedsnavn og mange samiske og norske parallellnavn er nå tilgjengelig på nettet. Basen inneholder foreløpig vel 800 navneartikler.

bilder

I alt er ca. 10 000 kvenske stedsnavn til nå samlet inn og registrert. Databasen redigeres og oppdateres av Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus.

Mange kommuner i Troms og Finnmark har kvenske stedsnavn. De navnene vitner om kvensk bosetting, næring og kulturell tilhørighet til landsdelen gjennom flere hundre år.

Kvensk stedsnavntjeneste er en del av stedsnavntjenesten i Språkrådet. Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, Norsk kulturråd og Språkrådet har gitt støtte til arbeidet.

Kvensk stedsnavndatabase finner du på www.kvenskestedsnavn.no.


Klarspråksprisen 2011 til Statens pensjonskasse

Statens klarspråkspris er en påskjønnelse for godt og klart språk i statsforvaltninga og deles ut én gang i året. På klarspråkskonferansen 14. februar overrakte fornyingsminister Rigmor Aasrud prisen for 2011 til Statens pensjonskasse (SPK).

– Det er et demokratisk problem dersom informasjon ikke når frem til alle som er berørt, sier administrerende direktør Finn Melbø i SPK.

SPK har ansvar for et viktig saksområde og et komplisert budskap som skal formidles til nesten én million brukere. Juryen for Klarspråksprisen har lagt vekt på at SPK har arbeidet lenge og systematisk med klarspråk og gjort en enorm innsats for å endre bedriftskulturen.

– Språkarbeidet er nå en naturlig del av organisasjonsutviklingen, og klart språk er en del av faget uansett fagområde. Det omfattende arbeidet SPK har lagt ned, har gitt gode resultater og høy språklig kvalitet på begge målformer, sier juryleder Kjell Lars Berge.


Nye ord i 2011

Språkrådet kåra rosetog til ordet for 2011. Ordet oppstod i dagane etter 22. juli, då det vart skipa til rosetog over heile landet. Rosetog vart til etter mønster av mellom anna fakkeltog, slik ordet for 2010, oskefast/askefast, vart til etter mønster av vêrfast/værfast. Det er ikkje sikkert at rosetog vil feste seg som eit vanleg ord i norsk på lengre sikt, men alt tyder på at det vil leve vidare i historiebøkene og i forteljingane frå sommaren 2011.

Fleire nye ord dukka opp i kjølvatnet av hendingane sist sommar, blant anna ein del andre samansetningar med ordet rose. Seinare spreidde også ord som ytringsansvar og kontrajihadisme seg.

Andre ord frå aktuelle hendingar i fjor er sjasminrevolusjon og den arabiske våren. I Europa var gjeldskrise og eurokrise mykje brukte, mens nordmenn mot slutten av året var opptekne av smørkrisa, som somme såg i samanheng med lågkarbo – eit anna populært ord det året. Kulturkjerring vart også eit omgrep i fjor. På teknologifronten såg ordet strøyming/strømming ut til å feste seg, altså den norske forma av det engelske streaming. Også ordet nettbrett slo an.


Svenske og danske nyord

I dansk og svensk dukka det også opp nye ord i 2011. Somme svarar til ord som kom inn i norsk, men interessant nok er det unntaket. Dansk Sprognævn har til dømes merka seg arabisk forår (arabisk vår), egotid (tid som ein bruker berre på seg sjølv), facebookdepression (kjensle av einsemd fordi ein manglar sosial kontakt på Facebook), ungdomsord som episk (storslått, storarta; ny betydning) og omg (forkorting for «Oh my God», brukt i rolle- og dataspel) og it-ord som geosociale netværk (sosiale nettverk supplerte med geografisk informasjon om stader og personar).

bilder

Språkrådet i Sverige har lyft fram blant anna jasminrevolutionen, juholtare (frå den innanrikspolitiske debatten), attitydinkontinens (manglande evne til å halde inne med kva ein synest), flipperförälder (forelder som vågar å la barna greie seg på eiga hand), verbet appa (om det å bruke applikasjonar), kapselbryggare (espressomaskin der kaffipulveret ligg i kapslar) og gps-väst (vernevest med innebygd gps).

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter