Ut av komfortsonen

Ære være spesialistspråket, det tørre villniset som du og jeg aldri trenger å vite at finnes. Det språket som for et trenet øye er relevant, entydig, funksjonelt og kanskje til og med vakkert, som gir den klareste beskrivelsen av virkeligheten, og som sørger for at alle ting, også i bokstavelig forstand, går på skinner. Det som forarger og frustrerer mer enn den mest opprørske skjønnlitteratur, og som i beste fall ikke påkaller annet enn blank likegyldighet hos sånne som deg og meg.

AV KNUT VAN DER WEL  

Spesialistenes språk pipler frem i bruksanvisninger, i kommunale vedtak, i nyhetsbildet og i smøreboden. I det daglige er vi likevel stort sett befridd fra motstanden i et norsk som slett ikke ligner norsk. Og som noen ganger faktisk er engelsk. Men det er i spesialistspråkene den virkelige språkstriden foregår. Striden som flytter forståelsens grenser, som vinner nytt terreng for oss alle og forandrer alt. Spesialistene er hele verdens frontkjempere.

Likevel er ikke beundringen stor for spesialistenes språk. Forskerspråk forbindes notorisk med uklare budskap svevende omkring i samfunnsdebattens aller tynneste luftlag, som blasse, sprekkeferdige ballonger. Så ille er det at en egen profesjon er vokst frem for å formidle hva forskere sier. Riktignok er forskningsformidling en liten bransje her til lands, men til gjengjeld er den voksende. Folk vil gjerne vite, men de må forstå hva som blir sagt.

Det virker som et paradoks at de klareste hodene ikke skulle makte å formidle sine tanker i et språk som folk forstår. Samtidig er det for lettvint bare å skylde på spesialistene. Hva med oss andre? Er vi blitt så vant til de blankpussede budskapene i politikk, reklame og tabloider at vi detter av lasset straks vi møter noe som er litt mer hårete? Er den språklige barrieren mellom spesialistene og oss andre rett og slett blitt for stor?

Populariteten til nettsteder som ted.com tyder på noe annet. Her strekker både eksperter og publikum seg langt ut av sine språklige komfortsoner for å komme i dialog. Et lignende eksempel fra Forskningsdagene i fjor er Forsker grand prix, som nylig ble vist på Kunnskapskanalen (NRK2). Deltakerne konkurrerte om å gi den beste presentasjonen av sine doktorgradsprosjekter med bare fire minutter hver til rådighet. Da snakker vi formidlingskunst, det hele til ellevill jubel fra et stadig mer opplyst publikum.

Spesialistenes språk regnes ofte som høyttravende og utilgjengelig, men på sitt beste er det tindrende klart som bare fagspråk kan være. Det tørre villniset er verdt en guidet tur. Kanskje er det mer frodig enn det ser ut?

-- Knut van der Wel er kommunikasjonsrådgiver i Forskningsrådet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter