Departementet ber om utgreiing av normeringsprinsipp

I brev av 23.5.96 godkjente Kulturdepartementet de fleste av rettskrivingsvedtaka i Norsk språkråd i perioden 1992–1995. Departementet har foreløpig ikke tatt endelig stilling til vedtaket om å ta inn Norge som sideform i nynorsk. Her skriver departementet:

«Spørsmålet om å ta inn Norge som sideform i nynorsk finner departementet det mest betryggende å undergi en særskilt vurdering. Det er blant annet reist spørsmål ved visse sider av det formelle grunnlaget for behandling av landsnavnet.

Departementet vil vurdere dette nærmere og komme tilbake til godkjenningsspørsmålet på et senere tidspunkt.» Departementet har heller ikke godkjent alle de nye skrivemåtene av engelske ord. De som ikke er godkjent, er fansy, kampe, kampus, karavan, matsj, ransj, sjabby, snakkbar, snaks, taksi, rusj, boke, sprei, displei og pes. Dette kommenterer departementet slik:

«Med utgangspunkt i de øvrige vedtak som ikke er godkjent, ønsker departementet at Norsk språkråd får gjennomført en faglig utredning som særlig drøfter forholdet mellom fonetisk og ortografisk struktur ved norvagisering av fremmedord. I den forbindelse må det også drøftes i hvilke sammenhenger det alt i alt vil være best å beholde fremmed skrivemåte.

Departementet ser det som ønskelig å utvikle et bredere faglig og språkpolitisk grunnlag for fremtidige normeringer. I den forbindelse ber vi om at utredningen også gir en mest mulig uttømmende analyse av andre relevante spørsmål knyttet til norvagisering av fremmedord, herunder hvilken vekt som bør tillegges hensynet til nordisk samordning i slike rettskrivningsspørsmål. Det bør særskilt drøftes hvilken reell betydning dette eventuelt har for den gjensidige språkforståelsen i Norden.

I debatten i forbindelse med vedtakene på Språkrådets møte i januar har det blant annet vært spørsmål om i hvilken utstrekning den offentlige normering skal være med på å styre språkutviklingen, eventuelt om den skal begrense seg til å være av mer registrerende art. Departementet er klar over at dette er et omfattende tema, men det er likevel grunnleggende, og vi forutsetter derfor at det gis nødvendig oppmerksomhet i utredningen.

Et spørsmål som må drøftes i forhold til norvagisering av engelske fremmedord, er betydningen av den økende kunnskap i engelsk språk som den norske befolkning etter hvert har ervervet seg, og i hvilken utstrekning det er hensiktsmessig at velkjente engelske ord har ulik skrivemåte i engelsk og norsk.

Når det gjelder norvagisering som prinsipp, vil departementet for ordens skyld vise til følgende avsnitt fra kulturmeldingen, St meld nr 61 (1991–92):

»Alle språk er gjenstand for påvirkning og endring, uten at dette er en trussel i seg selv. For at et språk skal kunne brukes i alle sammenhenger, må det ha et ordforråd, en terminologi, som er dekkende. Det er derfor viktig å finne norske ord og uttrykk for nye begreper og fenomener som økende internasjonalisering og rask teknologisk utvikling fører med seg, eller alternativt gi ord og uttrykk som tas inn i norsk språk, en god norsk form.«

Departementet har ellers tenkt seg at den utredningen det er bedt om, bør danne basis for en bred drøfting av mulige omforente retningslinjer for normering av fremmedord i norsk.»

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter