Du spør – vi svarer

Spørsmål: Jeg er lærer i grunnskolen og reagerer på at i leseboka vi bruker i 2. klasse, er artikkelen ei så godt som utelatt. Barna lærer jo ei jente – jenta, ei kone – kona, men i boka står det en jente, en kone. Videre står det en øy, og på neste side øya, en måke, og på neste side måka. Er artikkelen ei på vei ut av det norske språket?

Svar: Ved hunkjønnsord er det valgfritt om en vil bruke en eller ei som artikkel: en måke – måka, ei måke – måka (som hankjønnsord: en måke – måken). En forfatter har således full rett til å gjennomføre bruk av artikkelen en i en lærebok. Det er også tillatt å bruke formene en øy og øya i samme tekst.

I lærebøker generelt er artikkelen en mer brukt ved hunkjønnsord enn artikkelen ei, men det betyr neppe at ei er på vei ut av skriftlig bokmål. I lærebøker der grammatikken i bokmål blir omtalt, blir det selvsagt også gitt opplysning om valgfriheten en/ei ved hunkjønnsord.

***

Spørsmål: I en stortingsdebatt for en stund siden var det snakk om slitne mausere. Det kan da ikke være riktig ordbruk?

Svar: Nei, i bokmål skjelner vi mellom sliten og slitt. Dyr og mennesker kan bli slitne når de arbeider mye, gjenstander blir slitt når de brukes mye. Et menneske kan slite seg ut og bli helt utslitt. Ei skjorte kan slites ut og bli helt utslitt. Vi bruker altså slitt om gjenstander, sliten om mennesker og utslitt om begge deler.

Nynorsk bruker sliten både om mennesker og ting og utsliten om begge deler. I nynorsk er det riktig å skrive: Eg har gått langt og er sliten. Jakka mi er sliten på ermane. Eg har ein del slitne klede. Ei skjorte kan slitast ut og bli heilt utsliten.

***

Spørsmål: Eg synest semikolon blir brukt på så mange merkelege måtar. Når skal teiknet eigentleg brukast?

Svar: Tradisjonelt har semikolon vorte sett på som ein mellomting mellom punktum og komma. Det kan brukast dersom vi synest komma er for svakt og punktum for sterkt. Semikolon kan brukast til å markere ein nær samanheng mellom to hovudsetningar (I går var eg sjuk; i dag kjenner eg meg betre), eller når det som kjem etter semikolon, er ei forklaring til det som står bak (Eg kom for seint; eg hadde forsove meg). Vi kan òg bruke semikolon mellom ledda i ei opprekning der det frå før er brukt komma i eit av ledda (Desse vart valde: Anne Nilsen, leiar; Per Olsen, nestleiar; Eva Holm, sekretær; Ole Berg, kasserar).

Semikolon er eit «tilbodsteikn», dvs. det er aldri obligatorisk å bruke det. Etter semikolon bruker vi liten forbokstav. Det er ein vanleg feil å forveksle semikolon med vanleg kolon. Før opprekning og døme skal vi bruke vanleg kolon. For mange kjennest det gammaldags å bruke semikolon, og dei bruker det aldri. Andre bruker semikolon ofte.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter