Hovedbry

No image

Det heter i hovedsak hode på bokmål og hovudsakleg hovud på nynorsk. Fra latin har vi arvet flere «hovedord».

AV JOHN ERIK BØE LINDGREN

Norrønt hǫfuð, som betyr ‘hode’, ble i dansk til hoved, som brukes både om kroppsdelen og i overført betydning om det viktigste, største, mest betydelige. I bokmål skiller det abstrakte hoved- lag med det konkrete hode, mens nynorsk og svensk i likhet med dansk holder hode-metaforen levende ved å bruke ett ord om begge deler (nynorsk hovud-, dansk hoved-, svensk huvud-).

Hodehistorien

Før 1907 ble hode i dansk-norsk regnet som en norsk uttaleform av hoved, vel å merke i konkret betydning. I 1907 fikk riksmålet det konkrete hodet formelt på plass i rettskrivningen. Dermed skilte hoved lag med kroppen, men ble samtidig sikret evig liv i den abstrakte og høytidelige sfæren, der ord med felles dansk-norsk form gjerne har forrang. Noen «hodestad» fikk vi aldri.

Vi i Norden er ikke alene om å bruke hodet som symbol for det viktigste. På latin heter hode caput og hoved- capitalis. Hǫfuð er språkhistorisk sett det samme ordet som caput, både på innholdssiden og uttrykkssiden. Caput finner vi blant annet igjen i substantivet kapital ‘hovedsum, beholdning av økonomiske goder’ og adjektivet kapital ‘hovedsakelig’. Biceps betyr egentlig ‘tohodet’. Kapitler ‘små hoder’ er hovedavsnitt i en tekst. Når man kapitulerer, overgir man seg til fienden på visse vilkår, gjerne gjennom en avtale satt opp i hovedpunkter. Kapteinen er en høvedsmann (hǫfuðsmaðr), og en chief (= sjef) er en høvding. Både kapteinen og chiefen stammer fra caput. Og kadetten, av capitellum ‘lite hode’, kommer diltende etter.

De minste blodårene i kroppen har fått navnet kapillærer fordi de er like tynne som capillus, hårstråene som vokser på hodet. Det er altså en hårfin sammenheng mellom det største og det minste, selv om logikken er noe kaputt.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter