Big deal

No image

Hvor ofte hører vi ikke nordmenn si sorry i stedet for unnskyld? Eller fuck i stedet for faen? Eller at noe er nice i stedet for bra, eller kanskje lame eller lost cause når de like gjerne kan si at noe er teit, eller at det er en tapt sak?

Vi er nok mange som irriterer oss over tv-kokken som lager crumble pie, og som soaker brødet for å lage bread-pudding, eller reality-deltakeren som må face problemene sine.

Latskap

Men whatever, liksom. Er det noen big deal? Alle levende språk henter inspirasjon utenfra og utvider ordforrådet ved å låne inn ord fra andre språk. Norsk har en mengde ord som har kommet fra tysk, engelsk og svensk. I flere tilfeller har vi hentet inn utenlandske ord for å dekke noe nytt, noe norsk ikke hadde et ord for fra før.

Nå ser det imidlertid ut til at de engelske ordene fungerer mer som krydder i språket, noe vi bruker for å virke kulere. Eller kanskje tyr vi til engelsk fordi vi ikke finner eller husker de norske ordene? Er norske ord og uttrykk i ferd med å gå i glemmeboka, eller er vi bare late?

Oh my God, skal Språkrådet moralisere nå, tenker du kanskje. Men er det egentlig noen grunn til å si basically når vi kan si i bunn og grunn? Må vi be noen om å chille når vi like gjerne kan be dem roe seg ned eller slappe av? Og hvorfor sier vi at noen har kid når vi mener at de har barn?

Worst case scenario: I verste fall kan norsk bli et fattigere språk. For når vi slutter å bruke ord, forsvinner de ut av språket, og et språk som mister ord, blir fattig.

Krafttak for norsk

Kanskje vi i 2017 skulle bli enige om å holde på de fullgode norske uttrykkene i stedet for å bruke engelske uttrykk som hverken tilfører noe nytt, eller utvider det språklige registeret.

Har vi en deal avtale?

 

-- Marianne Aasgaard, seniorrådgiver i Språkrådet

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter