Klipp

– Eg er gift med det norske språket. […] Når det gjeld språket, har eg oppdaga at tyskarane elskar sin tysk. Engelskmenn elskar sin engelsk, italienarane gjer opera av sin italiensk, og franskmennene vingurglar sin fransk. Dei elskar språket sitt, men det gjer ikkje nordmenn. Det har eg merka heilt frå eg debuterte. Det verkar som om nordmenn helst vil tala engelsk, spansk eller fransk. Nordmenn språkkrympar talen sin, forkortar uttrykka og mumlar fram språket sitt. Eg opplever ikkje nytinga over konversasjonskunsten, formuleringskunsten og oppfinnsemda.

Bertrand Besigye, poet, fødd i Uganda, kom til Noreg som flyktning, intervjua i Dag og Tid.

***

En ustanselig strøm av velvalgte og presise formuleringer renner ut. Ja, det er som når man putter en krone på sjefen hans, Hans Geelmuyden, og stikker frem en mikrofon.

– Er du virkelig bare 19 år?

Even Sandvold Roland ler. Det er visst ikke første gangen han har fått høre at han virker eldre enn han er. Han har en teori om hvordan det er blitt sånn:

– Foreldrene mine snakket aldri til meg som et barn. Så fort jeg var i stand til å forstå noen ord, forholdt de seg til meg som en voksen.

Han legger til:

– Jeg har dessuten alltid vært en skikkelig språknerd. Det har nok også vært medvirkende.

Even Sandvold Roland, kommunikasjonsrådgjevar i Geelmuyden.Kiese, intervjua i Dagens Næringsliv.

***

Med en ettåring i hus har jeg av naturlige årsaker mange barnesanger i hodet. Men siden guttens mor er fra Oslo, pågår det en stille språkstrid hos oss. I den anledning har jeg snikinnført en ny godnattsang som bare han og jeg vet om:

Fager kveldsol smiler
over heimen ned,
jord og himmel kviler
stilt i heilag fred.

– Salmen er mye brukt i gravferder, men det er også den sangen min far sang til meg da jeg var liten gutt. Derfor minner den meg også om det fagre Vestland og fjellene der hjemme.

Håkon Haugsbø, journalist i NRK, intervjua i spalta «Strofen» i Klassekampen.

***

Ifølgje Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) er «over halvparten av befolkningen godt over middels interessert i matlaging». Over halvparten? Då skulle vel tida vere inne for å justere vår oppfatning av gjennomsnittet.

Agnes Ravatn, forfattar og journalist i Dag og Tid, i eit essay om matblad.

***

– Hva blir hovedmålet med programmet?

– Å by på fordypning og opplevelse. Erkjennelse.

– Erkjennelse. Et stort ord?

– Kanskje litt vel stort for tv. Vi vet ikke, men vi kliner til og ser om vi kan få det til.

Siss Vik, programleiar i Bokprogrammet på NRK2, intervjua i Morgenbladet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter