Smått

• Tilbyr 50 000 kroner til oppgåve om terminologi
• Klarspråksprisen 2010 gjekk til Utlendingsdirektoratet
• Ny bok: Klarspråk i praksis
• Konferansen Clarity 2010 
• Lite norvagisering i avisene
• Århus blir Aarhus i Danmark
• Ordsamlaren Edvard Storm

Tilbyr 50 000 kroner til oppgåve om terminologi

Vil du skrive masteroppgåve om terminologien og fagspråket i faget ditt? Då kan du få 50 000 kroner i stønad frå Språkrådet, som no lyser ut eit mastergradsstipend. Stipendet er eit ledd i å styrkje arbeidet med norsk terminologi.

– Oppgåva kan skrivast innan teknologi, økonomi, historie, språk eller andre fag. Stipendet er ikkje berre aktuelt for studentar i språkfag, seier Johan Myking, leiar i fagrådet for terminologi og fagspråk i Språkrådet. – Når stipendet skal tildelast, vil vi leggje vekt på om arbeidet til masterstudenten kan gjere det lettare å undervise i faget på norsk.

Masteroppgåva skal skrivast på norsk (bokmål eller nynorsk) og ha eit kort samandrag på engelsk eller eit anna ikkje-skandinavisk språk. Søknadsfristen er 15. desember 2010.

Klarspråksprisen 2010 gjekk til Utlendingsdirektoratet

Klarspråksprisen skal gå til eit statsorgan som arbeider systematisk og langsiktig med å gjere tekstar på papir og nett tilgjengelege og forståelege for brukarane. Prisen skal synleggjere innsatsen til statsorgan som har satsa på klarspråksarbeid, og skal motivere andre til å gjere det same.

Juryen grunngir avgjerda med at UDI arbeider mønsterverdig med klarspråk. Alle dokument som juryen skulle vurdere, var velskrivne og forståelege og hadde eit nesten feilfritt språk – både på nynorsk og bokmål. Med humør og engasjement arbeider UDI med klarspråk på ein måte som får med alle medarbeidarane. UDI har mange sårbare og resurssvake brukarar, og juryen er speiselt imponert over at organisasjonen evnar å vere språkleg tilgjengeleg for dei fleste. 

Den vakre skulpturen som vinnaren får, er utforma av Maud Gjeruldsen Bugge ved Hadeland Glassverk.

Ny bok: Klarspråk i praksis
Håndbok i godt forvaltningsspråk (Kunnskapsforlaget 2010)

De fleste av oss er opptatt av at språket skal være korrekt. Men korrekt språk i seg selv er ikke nødvendigvis godt. Skal språket virkelig være godt, må det også være klart og begripelig for dem som teksten gjelder. Hvis språket er tungt og innfløkt, når ikke budskapet fram.

Stat og kommune gir oss informasjon om blant annet våre rettigheter og plikter i samfunnet. Nettopp derfor er det viktig at forvaltningsspråket er klart og lettfattelig. Etter mønster fra Sverige er begrepet klarspråk i ferd med å bli innarbeidet også i Norge. Med klarspråk mener vi språk som er korrekt, klart og tilpasset mottakeren. Også privatpersoner og bedrifter er tjent med å bruke klarspråk i tekstene sine.

Håndboka Klarspråk i praksis er utarbeidet av rådgivere i språktjenesten for statsorganer (Språkrådet). Stoffet i boka er spesielt tilpasset offentlig sektor, men alle som er opptatt av å skrive korrekt og klart, kan ha nytte av den. Grunnlaget for boka er tekster og spørsmål som Språkrådet har mottatt fra statsansatte. Ved hjelp av konkrete, autentiske eksempler viser vi noen trekk som går igjen i mange tekster, og gir råd om hvordan man kan skrive klarere og bedre. Boka inneholder en praktisk gjennomgang av tre tekster, ett kapittel om ord og ett om setninger, vanlige språkspørsmål og gode råd om nynorsk.

Boka er i salg fra november 2010.

Konferansen Clarity 2010

Clarity er en internasjonal organisasjon som arbeider for et klart og mottakervennlig språk (klarspråk), særlig i juridiske tekster. Organisasjonens fjerde internasjonale konferanse gikk av stabelen i Lisboa i oktober i år, der 80 bidragsytere presenterte innlegg om klarspråk i juridiske tekster, nyere forskning på klarspråk, samarbeidsformer og klarspråksarbeid generelt. Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT presenterte sitt samarbeid Klart språk i staten, der kursing, erfaringsdeling og støtte til språkforbedringsprosjekter står sentralt. Du kan lese mer om klarspråk og Klart språk i staten på www.klarspråk.no.

Lite norvagisering i avisene

NHH Bulletin nr. 3 melder at avisene i liten grad bruker de fornorskede (norvagiserte) skrivemåtene av engelske ord som Norsk språkråd vedtok på 1990-tallet som valgfrie skrivemåter ved siden av de opprinnelige.

Det var i 1995 Norsk språkråd tilrådde valgfri norsk skrivemåte for en liste med ord fra engelsk, blant andre sørvis/service, gaid /guide og konteiner/ container.

Gisle Andersen, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, har undersøkt et avismateriale på 950 millioner ord for å finne ut om de norvagiserte formene brukes i avisene. Konklusjonen hans er at avisene bruker disse formene svært lite. Unntak er for eksempel streit, pønk, hipp og rapp.

Århus blir Aarhus i Danmark

Fra 1. januar 2011 endrer danskene skrivemåten Århus til Aarhus. Det har bystyret i Århus vedtatt. Danske stedsnavn skal som hovedregel skrives i samsvar med dansk rettskrivning, men et av unntakene er at en kan velge å skrive enten å eller aa.

Noe tilsvarende er ikke mulig i Norge. Etter lov om stadnamn skal skrivemåten av norske stedsnavn følge gjeldende norsk rettskrivning.

– Å skrive aa for å i norske stedsnavn er et klart brudd med reglene, sier sekretær for Språkrådets stedsnavntjeneste, Ingvil Nordland.

Bokstaven å ble innført i 1917 i norsk, og i 1948 i dansk.

Ordsamlaren Edvard Storm

Edvard Storm (1749–1794) er mest kjend for dølavisene sine, f.eks. Oss har gjort kva gjerast skulle. Mindre kjent er det at han var ein av dei på 1700-talet som samla ord. (Sjå artikkelen Norsk målreising før 1814?).

Edvard Storm var presteson frå Vågå. Han gjekk på latinskole i Christiania og budde nesten heile livet i København. Han begynte på teologistudiet, men fullførde ikkje. Som forfattar og lærar tok han aktivt del i kulturlivet og var med på å markere Noreg i unionen med Danmark og styrkje den norske nasjonalkjensla.

I tillegg til dølavisene og dikting på dansk etterlét Edvard Storm seg ei upublisert ordsamling. Samlinga inneheld først og fremst ord frå vågåmålet, men òg frå andre bygder i Gudbrandsdalen og frå enkelte andre stader i landet. Ord i den Guldbrandsdalske Dialect. Ei 1700-tals ordsamling frå Vågå vart utgitt i 2009 av Dølaringen Boklag.