Er skuta di lost?
Tidligere har vi skrevet om hva som skal til for at et avløserord skal kunne slå an. Denne gangen vil vi nærme oss problematikken fra ei annen side: Hva med lånord som ikke passer så godt på norsk? Noen halvinnførte engelske lånord gjør seg dårlig på norsk, fordi vi fra før har ord som minner om dem, enten i skrivemåten eller uttalen.
Ordet lost i overskrifta vil tradisjonelt leses som partisipp av det norske verbet lose. Om en båt er lost i denne betydningen, er den gjerne kommet vel i havn. Men hvis kapteinen er «helt lost» i den engelske betydningen, er han i verste fall på jordet, fortapt eller helt utafor, som vi fortsatt fint kan si på norsk.
Reingjøring-hva-for-noe?
Pakker eller sett blir nå stundom markedsført som kit(t), med k-uttale i framlyd, som på engelsk. Fra før har vi kitt med kj-uttale, og da kan en fort lure på hva i all verden et produkt som reisekitt er. Et ord som festekitt er i bruk både om ’kitt til å feste ting på veggen med’ («lærertyggis») og om ’sett med ulike gjenstander for å feste noe’. Heldigvis er festesett klart mest i bruk i denne siste betydningen. Forvekslinga av det norske kitt og det engelske kit kan være uheldig nok, men når vi i norske sammensetninger får med binde-s, oppstår det skitnere muligheter for sammenblanding. Vil vi egentlig ha førstehjelpskit(t) liggende i bilen eller huset? Eller bitskit(t) i verktøykassa? Reklamen kan tyde på at reingjøringskit(t) selger som hakka møkk, men om den slags kit(t) ikke fjerner skit(t), kan det være vanskelig å klage på villedende markedsføring. I alle disse tilfellene mener vi altså at det ville være langt bedre å bruke pakke eller sett, slik mange bevisste produsenter og forhandlere også gjør.
Sklir du inn i slimjeans?
Det engelske ordet slim kan oversettes med ord som slank, tynn og smal. Som kjent er slim noe helt annet på norsk, og ofte ikke like positivt. Ei norsk slimline er nok smal, oftest som et sneglespor, men ikke noe vi vil ha i kjøkkenvifta eller datamaskinen. Vi synes for eksempel at smalprofilmaskin gir et bedre inntrykk enn slimline-maskin.
Vi har tidligere hatt noen merknader til klesbransjens hang til å innføre engelske ord der det åpenbart finnes vel så gode ord på norsk fra før, og slimjeans er vel ikke annet enn smale bukser? Om de likevel er så spesielle og åletrange at man må ty til slim, vurderer vi heller å kjøpe noe helt annet. Det samme gjelder om vi må være slimfit for å få dem på.
-- Av Daniel G. Ims, rådgiver i Språkrådet
Del denne siden
