Pommes frites med t, takk!

No image

Språkrådet bestiller helst [antrekått me påmm fritt å bærnes], mens andre tar en [entrekå me påmfri å bærne]. Hva foretrekker du?

AV ERLEND LØNNUM

Er uttalen av importord et kompromiss eller en suksess? Det spørs hvem du spør, for uttalen er ikke så offisielt stemplet som mange tror.

Kompromissløst eller suksessrikt?

Da kompromiss en gang i tiden kom til norsk fra fransk, ble uttalen [kompromi] med på lasset. Med årene har den fornorskede uttalen [kompromiss] etablert seg såpass at Språkrådet anbefaler den bokstavrette uttalen med -s, slik det også er markert i enkelte ordbøker. Suksess holder på sin side fast på det franske opphavet [syksé] i uttalen hos de fleste, men har samtidig fått en akseptabel fornorsking hos andre i den skriftnære uttalen [suksess].

Unormert tale

Språkrådet mener at det er en fordel å bygge uttalen av nyere importord på skriftbildet til standardspråkene nynorsk og bokmål: «I mange tilfeller ser vi det som tjenlig å ta vare på nært samsvar mellom skriftbilde og uttale. Det vil si at etablert skriftnær uttale skal kunne brukes ved siden av utenlandsk uttale.»

Siden det ikke er offisielle regler for uttale i norsk, holder vi oss til å gi råd: Én uttalemåte av nyere ord er strengt tatt ikke mer korrekt enn en annen.

Vi har med andre ord inngått et slags kompromiss med språkbrukerne.

Fremmed uttale

Ikke overraskende er det lånord som gir mest hodebry, og som Språkrådet stadig får spørsmål om. Her er noen eksempler:

Hvor skal man legge trykket i database?
Råd: trykk på første del, [database]

Sier man [energi] eller [enersji]?
Råd: begge deler (naturfag: [energi])

Bruker vi fransk eller norsk uttale i presentere?
Råd: både [presentere] og [presangtere]

Talespråkråd

I Bokmålsordboka og Nynorskordboka er det uttaleopplysninger ved mange importord for å hjelpe dem som vil vite hvordan et ord blir uttalt med innarbeidet leseuttale.

Det er ikke meningen å påvirke folk til å legge bort andre uttalemåter eller å gi inntrykk av at slike uttalemåter er mindreverdige. Men ordbøkene gir informasjon om hva som er ventet av en som ellers ønsker å tale normalmål, eller som leser opp en tekst med en uttale som ligger tettest mulig opp til ortografien.

Retningslinjer

På samme måte som i retningslinjene for normering av skriftspråket tar vi visse hensyn når vi gir råd og opplysninger om uttale:

  • Likhetsprinsippet: Alle etablerte uttalemåter er likeverdige og jevngode.
  • Konsistensprinsippet: Vær konsekvent innenfor den varianten du bruker.
  • Tradisjonsprinsippet: Uttalemåter som er brukt mye over en viss tid, skal regnes som kurante.

Trykk og tonelag

Ord som følger hovedmønsteret i norsk med trykk på første stavelse, har vanligvis ingen markering av trykk og tonelag (tonem) i ordbøkene.

Ved ord som ikke har hovedtrykket på første stavelse, bruker papirutgavene av Bokmålsordboka og Nynorskordboka tegnet ´ for å vise tonem 1 (konto´r, vaksine´re, aspar´ges) og tegnet ` for å vise tonem 2 (vaksi`ne, krokodil`le). I en del talemål kan hovedtrykket også legges på første stavelse i slike ord.

Ved importord er det i noen tilfeller ført opp uttale av hele ordet eller en del av det i parentes etter bøyningen. Uttalen står med vanlige bokstaver, ikke lydskrift, som «sukses´s el. sykse´» i Nynorskordboka.

Skriftnær uttale

Vi anbefaler ikke uttale som bryter både med den utenlandske uttalen og skriftbildet. Således bør disse ordene fra fransk uttales uten å sløyfe den siste konsonanten:

SkriftUttale
pommes frites  [påmm fritt]
entrecôte  [an(g)trekåt´t]
bearnés  [bærne´s], [bearne´s]

 

Toppbilde: matprat.no

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter