Felles opphav

Mor hadde funnet frem rene klær til meg, smurt matpakke – en omelett i hjemmebakt lefse, det beste jeg visste – gitt meg litt lommepenger og kysset meg av gårde til skolen – som hun pleide.

AV SHABANA REHMAN GAARDER, forfatter og komiker

Shabana Rehman GaarderMen i sekken min lå det en lapp på norsk – som verken mor, som ikke snakket et ord norsk, eller noen andre hadde lest – der det stod at det var planleggingsdag i dag. Så der stod jeg, mutters alene i skolegården på Nordstrand barneskole.

Fra lærerværelset kommer frøken Tora ut, overrasket over å se meg: «I dag har alle barna fri. Det er bare lærerne som jobber», forklarer hun. Jeg ser på Tora med store øyne og blir lei meg. «Jeg liker å være på skolen», sier jeg. Tora følger meg så til huset sitt, like i nærheten.

Der har jeg min aller beste skoledag. Toras ektemann, Leif Mæhle, er professor i nordiske språk og tilfeldigvis hjemme denne dagen. Jeg får sitte og vente sammen med ham til Tora er ferdig på skolen. Han vet at jeg ikke snakker så godt norsk, og spør meg om jeg kan telle til ti på urdu. Og da var det gjort. Urdu og norsk hørtes jo egentlig ganske forskjellig ut, trodde jeg. Men nå la jeg bare merke til likhetene. 

Da Tora kommer hjem, sier jeg: «Vet du hva, det er så mange tall som nesten er like på urdu og norsk: En er ek, to er , og tre er teen. Tora, nå skal jeg lære deg litt urdu, for kanskje det er flere ord som ligner?» Jeg kunne ikke få nok av å lære, og jeg ville så gjerne gi frøken Tora noe tilbake.

Tora ser på meg gjennom lærerbrillene og smiler til mannen sin: «Det er fordi de har samme opphav, fra noe som kalles indoeuropeisk. Det er med språk som det er med deg, Shabana. Språket har mor og far, tanter og onkler, besteforeldre, oldeforeldre og så videre. Du ligner ikke helt på besteforeldrene dine, du har ditt eget ansikt, men kanskje kan moren din likevel se noen likheter? Slik er det også med språk.»

«Som barna og barnebarna og mange, mange barn?», nikker jeg. «Ja, akkurat slik», smiler Tora.

Senere lærte jeg at norsk har utviklet seg fra urnordisk, som stammer fra et ukjent urgermansk språk, som igjen har opphav i indoeuropeisk – i likhet med oldtidsspråk som gammelgresk, gammeliransk og gammelindisk (sanskrit). Og fra sanskrit stammer en rekke nyindiske språk, som urdu og hindi. Pakistans nasjonalspråk urdu er et blandingsspråk som forenklet kan beskrives som hindi utvidet og beriket med tusenvis av persiske lånord. Derfor finnes det flere tusen ord i urdu og norsk som kan spores tilbake til et felles opphav. Tenk, hvis det ikke var planleggingsdag den dagen, hadde jeg kanskje ikke visst alt dette.

Så vi er likere enn vi kanskje skulle tro.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter