Klipp

No image

– EG SYNEST DET er ei stor glede å leve i det norske språksamfunnet. Tenk at ein her i stor grad kan snakke dialekten sin utan at folk reagerer på det. Det synest eg er så flott. Likevel er det ingen tvil om at det er eit dialekthierarki i landet, og at det er enklare å bruke somme dialektar offentleg enn andre. Folk som er synlege i media, har difor eit særleg ansvar for å vere gode førebilete og bruke dialekten sin. Det vil igjen gje andre mot til å stå fram med sitt eige talemål.

pensjonert språkprofessor Arne Torp

***

DET ER EIT nederlag for den gode journalistikken når du på to minutt i beste sendetid rekk å fyre av «mirakel, mareritt, utsvelta, avkrefta, forferdeleg, fullt opprør, gigantisk, skaka, dramatisk» i ei og same sak. Reporteren har truleg hatt det for travelt til å gå gjennom orda som er brukte, og stille seg kontrollspørsmålet: Er språket enkelt og konkret? Har vi unngått generelle abstraksjonar?

utanriksreporter Sigrun Slapgard

***

AMERIKANORSK-BRUKERNE har i stor grad bare vært eksponert for sin egen variant av norsk, og de skjønner ikke engang målet i den norske hovedstaden. Det er uvant for oss som er fra Norge. Enda mer spesielt er det at vi voksne forskere har vært de yngste de har snakket norsk med på lenge. Vi har fått spørsmålet: «Snakker barna i Norge norsk?»

lingvistikkprofessor Janne Bondi Johannessen

***

TEKNISK SETT ER [kebabnorsk] en dialekt god som noen, selv om den bare har noen tiår på baken. […] Heldigvis viser noen meningsmålinger at toleransen for «aksentpreget» norsk er godt over middels i det nye årtusenet, men fortsatt er den betydelig mindre enn aksepten av dialektbruk i både formelle og uformelle sammenhenger. Viljen til å anerkjenne ny variasjon som en legitim tilvekst til den øvrige talespråkfloraen ser ikke ut til å være særlig stor hos nordmenn flest.

førsteamanuensis Stian Hårstad

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter