Barne-tv + dialekter = sant

«Sunnmøringen ikke være gjerrig, og østfoldingen ikke være tanketom», heter det i NRK Supers språkplakat. For tv-kanalen er det en del av kjernevirksomheten å bygge ned stereotypier og fremme dialektbruk.

AV ASTRID MARIE GROV

Siden 2007 har NRK Super vært barnas egen tv-kanal med sendinger fra morgen til kveld. Like lenge har kanalen vært bevisst på å utnytte barne-tvs store påvirkningskraft som språklig forbilde.

Hildri Gulliksen, programredaktør for NRK Super | Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

– Hos oss kommer både skurkene og heltene fra for eksempel Trøndelag. Vi skal ikke bidra til stigmatisering av noen dialekt, men derimot gjøre alle dialekter til noe naturlig, sier Hildri Gulliksen, programredaktør for NRK Super.

Likeverdige talemål

Det er flere grunner til at barne-tv-kanalen har som mål både å bruke forskjellige dialekter og være bevisst på hvordan de brukes.

– Vi har et ansvar for at barn fra ulike kanter av landet skal føle at deres talemål er likeverdig med andre talemål, kanskje spesielt sett opp mot dialekten her på Østlandet. Det er også viktig at de barna som møter lite dialektmangfold i hverdagen, får det gjennom programmene våre. Slik øker vi forståelse og bygger ned stigmatisering og stereotypier, sier Gulliksen.

For allmennkringkasteren har det alltid vært et mål å fremme det kulturelle mangfoldet i Norge. NRK Super har en egen språkplakat som gir de ansatte retningslinjer for arbeidet med språk, og et av prinsippene er at kanalen skal ha «et bredt dialektmangfold». I alle roller i kanalen, enten det gjelder stemmer i dubbede program, programledere eller skuespillere i dramaserier, skal dialektene blomstre.

– Det er barna som eier NRK Super, og da må vi bruke deres eget språk. Det viktigste ved språket hos oss er selvfølgelig at barna forstår det de hører, men det er samtidig en helt bevisst strategi å by på en stor språklig variasjon. Hos oss er familiemedlemmer med forskjellige dialekter i et program helt naturlig.

Bevisst språkpolitikk

Den bevisste språkpolitikken krever at NRK Super må et stykke unna Marienlyst for å få tak i barn til programmene. Programskaperne jobber på flere måter for å få tak i stemmer fra hele landet, forteller Hildri Gulliksen.

NRK-serien «Marit og dyra» er spilt inn på Sunnmøre. Foto: Arne Stubhaug / NRK
NRK-serien «Marit og dyra» er spilt inn på Sunnmøre. Foto: Arne Stubhaug / NRK

– De fleste programmene våre lages i Oslo, og her er det selvsagt enklest å få tak i barn med østlandsdialekt. Men vi jobber aktivt for å få skuespillere med ulike dialekter til for eksempel dramaseriene våre, og det er det verdt å bruke litt ekstra ressurser på. Vi har også noen byråer som dubber tegnefilmer for oss, og de vet at vi vil ha ulike dialekter. I tillegg produserer vi en del programmer ved flere av NRKs distriktskontorer rundt omkring i landet, og da medvirker lokale barn. For eksempel har NRK Sogn og Fjordane laget flere serier der barn med nordvestlandsdialekt spiller hovedrollene.

Leker på egen dialekt

I 2015 fikk NRK Super Kringkastingsprisen, som den første organisasjonen gjennom tidene. I begrunnelsen skrev juryen: «NRK sitt barnetilbod speglar det norske kulturmangfaldet slik det er. Dei lèt norske born høyre sitt eige talemål på radio, fjernsyn og i nettportalen sin – uansett bustad og bakgrunn.» Også publikum er positive til den utstrakte dialektbruken i kanalen.

– Det er tydelig at folk setter pris på den språklige profilen vår. Noen negative kommentarer får vi selvfølgelig også, men det er jo som kjent umulig å gjøre alle til lags, sier Gulliksen.

Gjennom å fremme den språklige variasjonen i Norge håper NRK Super å bygge ned en utbredt oppfatning blant barn om et dialekthierarki der østlandsdialekten befinner seg på toppen.

– Dialekten her på Østlandet er dessverre lekespråket til barn over hele landet. Min drøm er at vi kan inspirere barn til å leke på mange ulike dialekter.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter