Digital dugnad finansiert av folket

Med Internett er det nye måter å gjøre ting på. Nå kan du for eksempel legge ut ideen til drømmeprosjektet ditt på en nettside og be om økonomisk støtte fra hele verden. På engelsk kalles fenomenet for crowd funding, der er det en «crowd» for alt. På norsk har vi tradisjon for dugnad.

Folkefinansiert kronerulling

Kronerulling kunne man oversatt crowd funding med. Men det ser ut til at folkefinansiering er i ferd med å feste seg for Internett-varianten. Og alt fra filmer og veldedighet til ny teknologi kan folkefinansieres på nettet. Bare fantasien setter grenser for hva man kan be om penger til, og så må man håpe at mange nok har tro på prosjektet og gir en skjerv. Beløpet man vil nå, må defineres på forhånd, og så avkreves du penger først når mange nok har forpliktet seg.

Både folk flest og kjendiser benytter seg av folkefinansiering. Et eksempel er regissøren Zach Braff, som brukte nettstedet Kickstarter til å delfinansiere sin nye film Wish I Was Here. Over 46 000 personer bidro med alt fra ti til 10 000 dollar. Beløpene hadde ulike goder knyttet til seg. For 10 000 dollar fikk du navnet ditt på rulleteksten som del av rollebesetningen. Hadde du ikke så god råd, kunne du gi beløp som ble premiert med T-skjorter, signerte plakater eller privatvisning av filmen sammen med regissøren.

Nye dugnadstyper

Det er ikke bare penger å hente på nett, også andre typer tjenester kan bli til via nettet. Crowd sourcing heter det på engelsk. På norsk duger nettdugnad for det samme. Det er en prosess der man får nødvendige tjenester, ideer eller innhold ved å hente inn bidrag fra en stor gruppe mennesker, særlig fra nettsamfunn. Mange vil nok si at crowd sourcing ikke trenger å skje via Internett. Men en nettdugnad som ikke skjer på nett, er vel strengt tatt en vanlig dugnad, et begrep vi kjenner godt til fra den norske virkeligheten.

Nettleksikonet Wikipedia er kanskje det de fleste tenker på når de hører nettdugnad. Men det fins flere sider for nettdugnader, blant annet for grafisk design og fotografier. Resultatet er ofte, men ikke alltid, gratis, så det viktigste er nok samarbeidsaspektet.

Crowd computing er det også noe som heter, og det kan vi kalle datadugnad på norsk. Her dreier det seg om å bruke felles dataverktøy, igjen gjerne over Internett, til å utveksle ideer og ta beslutninger. Folkefinansiering og nettdugnad er to typer datadugnad, som sånn sett kan sies å være et overbegrep.

 

-- Av Marianne Aasgaard, rådgiver i terminologitjenesten i Språkrådet

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter