Standard Norge gjør norsk terminologi tilgjengelig

Standard Norge skal tilgjengeliggjøre terminologi som er samlet i forbindelse med standardiseringsarbeidet i organisasjonen og i de organisasjonene som ble slått sammen til Standard Norge i 2003. Prosjektet representerer et stort løft for norsk terminologi, ettersom termer fra mange fagområder vil bli fritt tilgjengelige på begge målformer.

AV KJERSTI DRØSDAL VIKØREN

Standard Norge har mottatt 1,9 millioner kroner i støtte fra Kulturdepartementet for å samle og tilgjengeliggjøre terminologisamlingene i organisasjonen. Det har resultert i et prosjekt som har høy prioritet i Standard Norge. Organisasjonen er nå i ferd med å utvikle en helt ny termbase som skal gjøres fritt tilgjengelig på Internett. I tillegg til å tilgjengeliggjøre hittil registrert terminologi på bokmål, engelsk, tysk og fransk arbeider vi med å utvikle ny norsk terminologi gjennom oversettelse av standarder til bokmål eller nynorsk. Standard Norge vil også øke termtilfanget på nynorsk ved å overføre alle bokmålstermer i databasen til nynorsk.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Språkrådets terminologitjeneste, som har utarbeidet de språklige retningslinjene for prosjektet og bidrar i det praktiske arbeidet. Det er opprettet en faglig styringsgruppe med representanter fra Standard Norge, Språkrådet, Utenriksdepartementets EØS-sekretariat, Norges handelshøyskole, forskningsavdelingen Uni Digital ved Universitetet i Bergen og Kulturdepartementet.

Standardisering

Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon og er det norske medlemmet av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Standard Norge fastsetter årlig rundt 1200 standarder innenfor de fleste samfunnsområder. Unntakene er telekommunikasjon og elektronikk, som håndteres av henholdsvis Post- og teletilsynet og Norsk Elektroteknisk Komité.

Standarder angir krav til produkter, prosesser eller tjenester og utarbeides av tekniske komiteer med fageksperter fra for eksempel myndigheter, bedrifter, forskning, frivillige organisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Det er frivillig å bruke standarder, men de utfyller ofte EU-direktiver, nasjonalt lovverk og forskrifter. Standarder bidrar til å forenkle og systematisere. Et eksempel på et standardisert produkt er kredittkortet. Fordi de ulike egenskapene ved et kredittkort (magnetstripen, brikken, størrelsen på kortet osv.) er standardisert, kan det brukes over hele verden.

Standardisering og terminologi

Terminologi er en samling ord og uttrykk som hører til innenfor et avgrenset fagområde. Formålet med utvikling av fagterminologi er å gjøre utveksling av fagkunnskap lettere og mer entydig. God norsk fagterminologi er avgjørende for god fagspråklig kommunikasjon på norsk, både faginternt og fageksternt. Uten et klart norsk fagspråk risikerer vi domenetap, dvs. at norsk språk forsvinner fra et fagområde, og at termer fra andre språk importeres og brukes i stedet for termer på norsk. Dette ser vi bl.a. i IT-bransjen, der engelsk er svært vanlig.

Ved import av fagkunnskap, f.eks. bruk av fremmedspråklig undervisningsmateriell eller fastsetting av internasjonale standarder, er det et tydelig behov for norsk terminologi. Fordi de fleste kommuniserer best på eget morsmål, kan bruk av fremmedspråklige termer føre til at mange ikke forstår den nye kunnskapen godt nok, og det kan igjen påvirke utviklingen på viktige samfunnsområder.

En standard inneholder som regel et eget termkapittel der termer som er vesentlige for tolkingen av standarden, er definert. Fagkomiteen som utvikler standarden, definerer termene spesielt med tanke på den standarden de forekommer i. Det utarbeides også rene terminologistandarder som skal sikre ensartet terminologi i standarder om samme tema.

Standard Norges terminologisamling

Som et resultat av arbeidet med å oversette internasjonale standarder og utarbeide nasjonale standarder har Standard Norge utviklet en stor mengde norsk terminologi fra en rekke samfunnsområder. Terminologien finnes i to databaser: Milterm og en intern database.

Milterm har mer enn 20 000 termer på engelsk og bokmål med relevans for miljøsektoren. Termene er hentet fra norske og internasjonale miljøstandarder, den engelske og norske utgaven av Gemet (General Multilingual Environmental Thesaurus) og Norsk Miljøtesaurus. Databasen har i flere år vært fritt tilgjengelig på Internett via Standard Norges nettsider.

Den interne termbasen har hittil vært tilgjengelig internt i Standard Norge og inneholder i dag mer enn 40 000 termposter. Denne termbasen består primært av oversettelsesbasert terminologi, men det registreres også terminologi fra nasjonale standardiseringsprosjekter. Databasen skal bidra til å sikre konsistent terminologi i norske standarder.

Termene som registreres i databasen, får en grundig kvalitetssikring. Termkapittelet og det øvrige faglige innholdet i de aktuelle standardene kontrolleres av fageksperter. I tillegg utføres en språklig kontroll. Når en oversatt eller nasjonalt utarbeidet standard er fastsatt, overføres termene til en database som er tilgjengelig via Standard Norges interne nettverk.

Prosjektet

I det prosjektet som nå pågår, skal Milterm og den interne databasen samles og tilgjengeliggjøres. I framtiden kan det bli aktuelt å innlemme andre termsamlinger i databasen.

Arbeidet er organisert i delprosjekter. I forbindelse med tilgjengeliggjøringen av terminologien er det satt i gang en kvalitetssikring av materialet. Termer, definisjoner, merknader og annen informasjon i termpostene kontrolleres med tanke på språklige feil og andre mangler. Mesteparten av materialet er hentet fra utgitte standarder og har allerede vært gjenstand for faglig kvalitetssikring. Faglige aspekter vurderes på nytt ved tvilstilfeller.

Prosjektet inneholder også en datateknisk del, og Standard Norge er i ferd med å utvikle en helt ny database. Terminologisamlingene skal harmoniseres og overføres til den nye databasen. Det skal utvikles et brukergrensesnitt med ulike nivåer av rettigheter avhengig av brukergrupper og et redigeringsverktøy for vedlikehold og oppdatering av databasen. Termbasen skal også fungere sammen med andre komplekse IT-systemer ved Standard Norge.

Siden det skal utvikles ny norsk terminologi, inngår det også et delprosjekt der det oversettes et utvalg viktige standarder. Disse oversettelsesprosjektene kommer i tillegg til Standard Norges ordinære oversettelsesomfang. Et utvalg av tekstene i terminologiprosjektet oversettes til nynorsk. Termene fra oversettelsene vil bli lagt til i termbasen, og nynorske termer vil bli overført til bokmål.

Et annet delprosjekt går ut på å øke termtilfanget på nynorsk. Alle bokmålstermer som er registrert hittil, skal overføres til nynorsk. Språkrådets terminologitjeneste bidrar i dette arbeidet. Gjennom oversettelsesprosjekter og overføring av bokmålstermer vil nynorsk terminologi foreligge på områder hvor det fra før ikke eksisterte termer på denne målformen. Dermed vil dette utgjøre en språklig domenegevinst for nynorsk.

Den nye termbasen

Standard Norges nye termbase vil inneholde terminologi på engelsk, bokmål, nynorsk, tysk og fransk fra en rekke samfunnsområder der det har vært drevet standardisering (arbeidsmiljø; bygg, anlegg og eiendom; fiskeri, landbruk og mat; forbrukerspørsmål; helse; industri; IKT; kvalitet; miljø og bærekraft; petroleum; samfunnssikkerhet; tjenester; universell utforming m.m.).

En termpost i termbasen kan blant annet inneholde følgende typer informasjon:

  • termer (hovedtermer, synonymer, forkortelser)
  • symboler og formler
  • definisjoner og merknader
  • kommentarer om bruk
  • kildehenvisninger
  • fagområder

Standard Norge ønsker med dette prosjektet å utvikle et fritt tilgjengelig terminologiverktøy til nytte for alle som skriver, tolker og oversetter fagspråklig tekst. Vi håper at så mange som mulig vil benytte seg av termbasen, og at det vil bidra til å utvikle norsk fagspråk og forbedre den tekstlige kvaliteten i norsk faglitteratur.

 

-- Kjersti Drøsdal Vikøren er cand.philol. Hun er ansatt i Standard Norge, hvor hun leder prosjektet for tilgjengeliggjøring av terminologi.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter