Flerspråklighet lønner seg

I Europa blir flerspråklighet stadig mer vanlig, og i Storbritannia er flerspråkligheten lønnsom for forretningslivet. Likevel er språkundervisningen ofte ensbetydende med opplæring i engelsk.

AV ANTONELLA SORACE

På mange områder i samfunnet mangler folk helt grunnleggende kunnskap om hvordan språk tilegnes på ulike stadier i livet. Derfor har det oppstått en del misforståelser om både barns og voksnes flerspråklighet. I tillegg legges det i mange europeiske land nesten utelukkende vekt på engelsk. I Storbritannia gjør derimot den «privilegerte enspråkligheten», det at engelsk er enerådende, at språkopplæring har lav prioritet.

Antonella Sorace og Bilingualism Matters
Antonella Sorace er professor i utviklingslingslingvistikk ved Universitetet i Edinburgh og grunnlegger av senteret Bilingualism Matters (Tospråklighet betyr noe). Senteret har som mål å bidra med forskningsbasert informasjon om flerspråklighet og språkopplæring på forskjellige samfunnsområder, med fjorten avdelinger i Europa, deriblant Norge.

Enspråklighet straffer seg

Storbritannia er et symbol på enspråklighet. Blant EUs 28 nasjoner har britene de dårligste språkkunnskapene, til tross for at det er dokumentert etterspørsel etter språkkunnskap.

I Storbritannia skjer investeringer i språkopplæring etter tankegangen «kjekt å ha», og ikke som en prioritering for å støtte økonomisk vekst. I næringslivet blir folk med språkkunnskap tradisjonelt betraktet som språkspesialister og bedømt etter evnen til å oversette eller tolke, snarere enn etter forretningstalentet. Denne undervurderingen har store konsekvenser for privat sektor.

Mangelen på investering i språkopplæring representerer en kostbar handelsbarriere som kan sammenlignes med beskatning. I 2011 utgjorde «skatten» 0,5 % av bruttonasjonalproduktet: 48 milliarder britiske pund. Hvordan kan man med disse urovekkende tallene i bakhodet erstatte enspråklighet med flerspråklighet?

Språkforvirring?

Forskning kan gi en verdifull pekepinn. Den mest åpenbare grunnen til å dyrke fram språkkompetanse er at den gir fortrinn i internasjonal handel og styrker konkurranseevnen i et globalt marked. En annen grunn knytter seg til et forhold forskning på flerspråklighet antyder, nemlig at de som er flerspråklige, kanskje rett og slett er bedre forretningsfolk. For å forstå dette bedre kan det være nyttig å se litt på noen av de mange misforståelsene om tidlig flerspråklighet hos barn og sen flerspråklighet hos voksne.

Fordommene om flerspråklighet hos barn er fremdeles ganske seiglivede. Mange tror at det å bli eksponert for to språk tidlig i barndommen kan forvirre barnet og forsinke utviklingen og senere gi dårlige skoleresultater på grunn av mangelfulle kunnskaper i undervisningsspråket. Det blir oppmuntret til flerspråklighet når det gjelder språk som har instrumentell nytte (engelsk er det beste eksempelet), mens det blir klart frarådet når det dreier seg om mindre språk eller språk med lavere status.

Den vanligste myten om språkopplæring for voksne er at det er umulig å lære et nytt språk godt nok så snart barndommen er over. Voksne kan derfor kun lære språk gjennom arbeidskrevende studier av grammatikk og hyppig feilretting for å overvinne den konstante påvirkningen morsmålet vil ha på fremmedspråket.

Kreativitet og kompetanse

Forskning på flerspråklighet gir klare bevis på at dette er myter. Det er dokumentert at tospråklige småbarn klarer å skille mellom sine to språk, og at tospråklighet styrker en rekke språklige og mentale ferdigheter. Tospråklige barn har for eksempel en umiddelbar og generell forståelse av hvordan språk fungerer, og de får derfor en bedre evne til å lære språk.

En slik blanding av språk fører ikke til forvirring, men til kreativitet og grammatisk kompetanse i begge språk. Det å håndtere to språk fra ung alder skaper en tidlig bevissthet om andre menneskers perspektiver og synsvinkler, i tillegg til en bedre evne til å konsentrere seg og håndtere motstridende informasjon i daglige gjøremål.

Også forskning på tospråklighet hos voksne bestrider rådende misforståelser på mer enn én måte. For det første kan mange voksne lære seg et andrespråk helt utmerket, og noen kan komme opp på et morsmålslignende nivå på de fleste områder. Voksne som behersker et andrespråk, tilegner seg implisitt kunnskap som ikke kan overføres gjennom samvittighetsfulle studier av grammatikk og retting av feil. For det andre ser det ut til at det å lære et nytt språk forandrer morsmålet på subtile måter, og det er vesentlig for å lykkes med språkopplæring. Endelig antyder ferske studier at selv eldre voksne kan lære språk, og at flerspråklighet kan være en «kognitiv reserve» som hemmer visse former for forfall i kognitive funksjoner når man blir eldre.

Flerspråklighetens fire fordeler

Kunnskap om mer enn ett språk er en investering for livet med gunstige konsekvenser for hjernen. Men hvilke fordeler har flerspråklighet for næringslivet? Det er fire situasjoner som skiller seg ut: når man tar beslutninger, forhandler, prioriterer og tar andre menneskers perspektiv.

For det første viser nyere forskning at andrespråkbrukere kan være flinkere enn morsmålsbrukere til å ta rasjonelle beslutninger og styre intuitive tilbøyeligheter til å reagere følelsesmessig. Det kan være en fordel under forhandlinger hvor man er avhengig av å gjøre nøytrale vurderinger.

For det andre kan flerspråklighet være en effektiv «myk makt» i forretningsliv og diplomatiske samhandlinger. Myk makt innebærer å overtale andre gjennom appell, snarere enn gjennom tvang eller betaling. Denne evnen kan være avgjørende når man skal bygge og opprettholde tillit og sympati hos interessenter.

For det tredje er flerspråklige potensielt flinkere til å vurdere og prioritere argumenter, noe som kan styrke evnen til å samarbeide, forhandle og inngå kompromisser.

For det fjerde kan flerspråklighet gi bedre evne til å sette seg i andres sted og vurdere både bakgrunnen for samtalepartnerens uttalelser og muligheten for å gjøre inntrykk på samtalepartneren med egne uttalelser.

Hvis dette stemmer, betyr det at det å være morsmålsbruker av engelsk i forretningsforhandlinger ikke nødvendigvis er en fordel.

Potensiell gevinst

Disse betraktningene bidrar entydig til å styrke følgende konklusjon: Det å kunne kommunisere på to eller flere språk – kombinert med det å kunne forstå den lokale kulturen – kommer godt med når arbeidsgivere skal håndtere forretninger, befeste forholdet til eksisterende leverandører og kunder og legge til rette for nye kontrakter.

En slik potensiell gevinst for næringslivet kan inspirere privat sektor til å legge vekt på det sosiale ansvaret bedriftene har for flerspråklighet. De kan for eksempel ansette flere flerspråklige, gi de ansatte språkopplæring, legge vekt på strategier som har som mål å gjøre tidlig tospråklighet mulig, bidra økonomisk til initiativer og institusjoner som arbeider for tospråklighet hos barn og voksne, og aktivt støtte ansatte som oppdrar tospråklige barn.

I tillegg bør selskaper som sender medarbeidere utenlands, være klar over gevinsten barn får ved å gå på lokale skoler og lære det lokale språket, som de ikke får hvis de holder seg innenfor den etablerte kretsen av folk som bor og arbeider utenlands.

 


Artikkelen er basert på Soraces foredrag om temaet på Språkdagen og er oversatt og forkortet av Språknytt. Her kan du lese den engelske originalen med kildehenvisninger til relevant forskning.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter