Toraderen i ruta

Rundt 180 norske oversettere leverer fjernsynstekster til i overkant av 60 tv-kanaler. Hvert år produserer de fjernsynstekster som tilsvarer 240 000 boksider eller 700 romaner. Hvordan blir disse 700 romanene til?

Av LINE GUSTAD FITZGERALD

De fleste tekstere er selvstendig næringsdrivende eller frilansere. De er enten direkte tilknyttet tv-kanalen eller tar oppdrag for et tekstebyrå med en eller flere tv-kanaler som kunder. De aller fleste har hjemmekontor, og programvaren vi bruker, er spesielt utviklet for å lage undertekster. Vanligvis får vi filmfilen i digitalt format. I de fleste tilfeller får vi også manus eller en transkripsjon av dialogen. Vi sitter altså med lyden på øret, med manus foran oss og legger teksten rett inn i filmbildet – mer eller mindre slik det vil se ut under sending.

Såkalte førsteoversettelser er den vanligste oppdragstypen. Her sitter vi med fullt ansvar for oversettelsen fra begynnelse til slutt. Vi setter tidskoder på hver tekstblokk, og de bestemmer når teksten går av og på skjermen. Det finnes nesten like mange arbeidsmetoder som det finnes tekstere. Noen oversetter hele programmet først og setter inn tidskodene etterpå. Noen gjør alt på én gang, tekstblokk for tekstblokk, mens andre tidskoder hele programmet først og oversetter etterpå. Atter andre bytter mellom de forskjellige metodene etter programtype, dagsform og hvor god tid man har på oppdraget. Selv ble jeg opplært i den første metoden, men i dag veksler jeg mest mellom de to siste.

På NRK- og TV2-kanalene brukes kun førsteoversettelser. Byråene som leverer tekster til andre kanaler, har flere oppdragstyper i tillegg til førsteoversettelser. Andreoversettelser baserer seg på en førsteoversettelse på et annet språk. Man oversetter fremdeles fra kildespråket, men beholder gjerne inndelingen, tidskodene og komprimeringsvalgene som førsteoversetteren har gjort. Ett av tekstebyråene bruker maskinoversettelser. Utgangspunktet er en førsteoversettelse til svensk. Teksten maskinoversettes deretter til norsk og blir til slutt korrekturlest og redigert. Dette er den desidert dårligst betalte oppdragstypen, noe som svært ofte gir seg utslag i kvaliteten på sluttproduktet.

Grunnleggende prinsipper

En tekster må selvsagt være stødig og vel bevandret i kildespråket, og ikke minst ha god kunnskap om samfunnet og kulturen der handlingen utspiller seg. Men det der er faktisk like viktig å være god i norsk, for det sentrale spørsmålet for en tekster er «hvordan ville jeg ha sagt det på norsk».

På norsk sier vi ikke «Er du OK?» når noen faller og slår seg. Det er kanskje den ordrette oversettelsen fra engelsk, men på norsk virker det mer naturlig med «slo du deg» eller «gikk det bra». Veldig mye av det vi jobber med, er oversettelse av talespråk. Selv om vi oversetter dialogen til skriftspråk, må teksten likevel være muntlig i formen.

Et annet mantra er at teksten skal være usynlig. Med det mener vi at oversettelsen skal hjelpe seerne med å forstå det som blir sagt, uten at de nødvendigvis legger merke til at de leser tekstene. Seerne hører kildespråket samtidig som de leser vår oversettelse, så det er viktig å ikke bli til hinder for seeropplevelsen. Oversettelsen skal heller ikke bryte så totalt med kildespråket at det forvirrer seeren. For eksempel kan utsagn med «motsatt fortegn» virke forstyrrende:

- I hate him! - Jeg liker ham ikke!
- Do you? - Gjør du ikke det?

Det kan også virke forstyrrende dersom viktige ting i setningen kommer i en annen rekkefølge enn de blir sagt. Derfor hender det at vi bevisst velger en setningsbygning som ville virke litt underlig dersom det var en norsk tekst som skulle leses uavhengig av programmet på tv.

Ikke alle som opptrer på tv, er like taleføre. Det fikk vi erfare til gagns da reality-tv var på topp. Vi ble etter hvert flinke til å tolke hva deltagerne egentlig ville si. En kollega havnet i et lite dilemma da en av de håpefulle i Joe Millionaire ble spurt om hva hun ville gjøre hvis hun hadde penger nok. Hun ville dra til den tredje verden for å hjelpe barna, og så avsluttet hun: «But that’s me. I’m just a mercenary kind of person.» Han valgte å tolke henne i aller beste mening.

Minst mulig ord, mest mulig mening

Fjernsynstekstere har to linjer til rådighet, og de kan fylles med 35 til 40 anslag, avhengig av tv-kanal. Som kjent snakker og oppfatter vi raskere enn vi kan lese og skrive, så innholdet må komprimeres uten at meningen blir borte. Oversetteren må i stedet få fram det sentrale budskapet med færre ord.

Lesehastigheten har betydning for hvor lenge hver tekstblokk må ligge på skjermen, og det må ikke ligge mer informasjon i teksten enn det seeren rekker å få med seg. Her må vi også ta hensyn til målgruppen for programmet. Er det barn som nettopp har lært å lese? Da må man avpasse lesehastigheten til det. Hvis det er en tung dokumentar, bør man holde et tempo som lar seerne få tid til å lese og fordøye informasjonen. Hvis det derimot er en lettbent komedie med kjapp og ordrik dialog, må man passe på at tempoet på tekstblokkene samsvarer med tempoet og rytmen i dialogen.

Teksten skal altså følge dialogen i filmen. Det er for eksempel viktig at det gode poenget i en morsom historie ikke står for tidlig på skjermen. Det samme gjelder avsløringen av navnet på morderen vi har jaktet på i flere episoder.

Hodebry

Internett er blitt et uvurderlig hjelpemiddel, men av og til står vi fast likevel. Da er det godt å ha gode kolleger rundt seg – om ikke fysisk, så på nettet. E-postringen for Norsk audiovisuell oversetterforenings medlemmer brukes flittig, og der får vi svar på alt fra politititler og navn på Snøhvits syv dverger til julenissens reinsdyr så vel som hjelp til å finne fram i Shakespeares verker. Noen kolleger der ute kan også reglene for spill, sport og idrettsgrener av de mest besynderlige slag!

Fjernsynsoversettere er blant dem som først møter nye ord og uttrykk på kildespråket. Det er en stor utfordring å finne en god oversettelse, ikke minst fordi de etter hvert kan bli en del av norsk dagligtale. Da gjelder det å treffe! Fjernsynsteksting er et kreativt yrke, men kreativiteten ble utfordret på et kurs en gang. «It’s raining cats and dogs», sa de – samtidig som det høljet ned med katter og hunder i tegnefilmen. Det avstedkom mye grubling og hodebry, men vinnerforslaget kom: «Fytti katta, for et bikkjevær!» Her er en annen å bryne seg på: «He had a fall-out with a loan shark, quickly followed by a fall out the window.»

Det finnes utfordringer av en helt annen art også. For eksempel er ikke inspektør riktig stillingsbetegnelse på verken Morse eller Lynley. Men navnevalget ble tatt lenge før fjernsynsoversetteren kom inn i bildet. I slike tilfeller er det som oftest for sent å gjøre noe med det.

Et språkpolitisk perspektiv

En gjennomsnittlig tv-seer leser årlig fjernsynstekster som ved omregning tilsvarer lengden på 8 til 9 romaner. De er dermed en viktigere kilde til lesing enn bøker. Fjernsynstekstens betydning for språkutviklingen er et sentralt emne i stortingsmeldingen Mål og meining. Kulturdepartementet er bekymret for dårlig språkkvalitet i fjernsynstekstene, særlig på kommersielle tv-kanaler, og for hvordan det kan påvirke lesing og skriving hos barn og unge.

Vilkårene for fjernsynstekstere i den kommersielle delen av bransjen har blitt stadig dårligere, og utfordringen er å få tv-kanalene til å tenke mer på kvalitet enn på kvantitet. Slik NAViO ser det, er det forbrukerne, altså seerne, som nå sitter igjen med et dårligere produkt. Dessverre har både publikum og presse lett for å rette oppmerksomheten mot rene oversettertabber når tekstingen blir kritisert. Selvfølgelig er det skjemmende når tabber og venstrehåndsarbeid havner på skjermen, men det er i det minste lett å få øye på. Det som mange ikke legger merke til, er når det norske språket ikke holder mål, og når påvirkning utenfra forsterkes fordi vilkårene ikke er til stede for å gjøre godt nok arbeid. Er vi for eksempel fornøyd med at «gjøre en forskjell» etter hvert er blitt så «god» norsk at det står på forsiden av Aftenposten? Vi språkbrukere har et todelt ansvar. Vi må være konservative og nyskapende på samme tid for at språket skal holde seg levedyktig.

Er du misfornøyd med tekstingen på tv? Send en e-post til post@navio.no med informasjon om kanal og sendetidspunkt, så videreformidler vi klagen til rette vedkommende.

 

-- Line Gustad Fitzgerald er leder i NAViO Norsk audiovisuelle oversetterforening.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter