Ete og spise

AV SVEIN NESTOR

Ord som betyr «det samme», betyr ikke alltid helt det samme likevel. Det kan vi for eksempel se av verbet ete, som på bokmål betyr «spise», men også – og oftest – «spise grådig».

Men det er mye et byfenomen, for i mange dialekter er ete et helt nøytralt ord for å ta til seg mat. Den nyansen som bokmålet har i betydningen «spise grådig», har mange av dialektene ikke. Også bokmål kan ha en nøytral betydning av ete, men det er når det brukes om dyr. Det kan hete ulven eter mest reinsdyrkjøtt eller ulven spiser mest reinsdyrkjøtt.

Ete i høytidelig språkbruk

I bokmålet har ete en stilnyanse til: Det er også høytidelig språk, slik vi kan se av Bibelen. Der brukes ordet spise langt flere ganger enn ete, men på det stedet der denne handlingen er absolutt viktigst – ved nattverdsmåltidet – heter det om brødet som Jesus gav til disiplene: «Ta dette og et det! Dette er mitt legeme.» (Matt. 26.26)

At nordmenn begynte å spise, er et forholdsvis nytt fenomen, for på norrønt het det eta, og det er fremdeles det eneste verbet en kan bruke på nynorsk. Men nynorskfolk klarer ikke å holde spise helt ute fra språket sitt. I noen nynorske ordlister finner vi for eksempel spisesjokolade og spisekrok, ikke etesjokolade og etekrok.

Vel, også på norrønt fantes det et verb spiza, som betyr «forsyne med mat», men det var et sjeldent lånord fra nedertysk. Det skal opprinnelig ha kommet fra latin.

Ete og spise på svensk og dansk

På svensk heter det til vanlig äta. Verbet spisa fins, men ordbøkene sier at det er gammeldags og provinsielt. Situasjonen er altså den motsatte av det den er på bokmål.

På dansk er spise nesten enerådende over hele landet, mens æde fins i betydningen «spise grådig», og også i (eldre) bibelspråk.

Når det etes/spises på tysk

Tysk har to verb som – i formen – helt tilsvarer de norske, nemlig speisen og essen. Det siste, som altså i formen tilsvarer vårt verb ete, er det som er mest brukt, slik som spise på bokmål. Speisen er et mer høytidelig og sjeldent ord.

Når tyskerne skal si at et dyr spiser/eter, kan de ikke bruke essen, men må bruke et eget verb fressen. Men fressen kan også brukes om mennesker, og betyr da «spise grådig», altså som ete på bokmål.

På svensk fins det et verb fräta, som betyr «tære på», både i direkte og i overført betydning, for eksempel syror er ofta frätande og oron fräter på henne. Det er et lånord fra nedertysk freten. Språkhistorisk sett er freten og fressen opprinnelig samme ord. Fressen er høytysk, den formen for tysk som vi lærer på skolen.

Fressen og freten er egentlig en sammensetning av en eldre preposisjon fra og henholdsvis essen og eten. Det kan en få bekreftet i gotisk, der «ete» heter itan eller fra-itan.

Fråtse og etse

Et annet ord for «ete» har vi i fråtse, som nærmere bestemt betyr «spise uhemmet». Også det er beslektet med freten/fressen.

Det svenske ordet fräta kan en også oversette til norsk med etse. Det som etser, eter seg jo inn i noe, og vårt ord etse er lånt fra tysk ätzen, som betyr 1 etse 2 mate, fore, altså «få til å ete». Ätzen henger språkhistorisk sammen med essen (og fressen). Betydningen «mate, fore» hadde også det norrøne verbet etja, som naturligvis henger sammen med eta.

Engelsk har et verb fret som betyr «etse, tære, slite», og i overført betydning «ergre, irritere, plage». Det stammer fra gammelengelsk fretan av en eldre form fraetan, som er nesten identisk med gotisk fraitan. Fret tilsvarer naturligvis nedertysk freten og høytysk fressen. At også ete kan brukes i betydningen «irritere» ser vi av dette dialekteksemplet: «Det eter meg at jeg solgte gampen så billig.» Og hva sier vi ofte når vi ergrer oss over noe? Jo: «Det er fortærende», og fortære betyr nettopp «ete» eller «spise». Et annet engelsk ord for «etse» er to etch. Språkhistorisk svarer denne formen helt til etse, som vi altså har lånt fra tysk, og til etja, som vi alt har nevnt fra norrønt.

Andre verb som betyr «ete/spise»

På islandsk er borða, som naturligvis henger sammen med substantivet borð, det vanlige ordet for «spise». På norrønt betydde borða «gå til bords», og dermed også «ete». Det kunne også bety «sette fram mat på bordet». Islandsk har bevart verbet eta, som er identisk med den norrøne formen. Eta er et sjeldent og høytidelig ord. Men islendingene bruker gjerne en variant éta, som er dagligdags.

På moderne norsk har vi verbet mate, som betyr «gi mat», men det verbet finner en ikke i den norrøne ordboka. Men en finner et verb matast, som opprinnelig het mata sik «mate seg (selv)», eller altså «spise». Gotisk har verbet matjan, som betyr «ete» eller «spise».

 

-- Svein Nestor er førstekonsulent i Norsk språkråd

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter