Gård, gard, gjerde, gjord, jorde

AV SVERRE KLOUMAN

Gård heter det på svensk og dansk og vanligvis på norsk bokmål, gard på nynorsk og i mange norske dialekter. På norrønt var ordet garðr, og den moderne islandske og færøyske versjon er garður.

Den gammelengelske formen var geard, som er blitt til moderne engelsk yard (= gårdsplass eller innhegnet område – på amerikansk engelsk også «hage»). Men ordet er også i slekt med engelsk garden, fransk jardin og tysk Garten.

Det ser ut som den opprinnelige grunnbetydning av ordet har vært «gjerde» – med meningsinnhold «det som skal beskytte». Det kan også nevnes at på islandsk betyr garður foruten «gård» også «steingjerde», å gjerde inn heter að umgirða. Vi ser da også forbindelsen med engelsk gird og girdle = omslutte med belte eller bånd, og girth for bukgjord på hesteseletøy.

Fra å ha betydd bare «gjerde» er garðr øyensynlig blitt utstrakt til å bety «alt som er inngjerdet, befestet eller beskyttet». Dette kan vi slutte blant annet av det faktum at våre farende forfedre, vikingene, kalte Konstantinopel for Miklagarðr, som må oversettes med Storbyen eller det store beskyttede område (gammelnorsk mikill = stor). I oldslavisk er ordet for en innhegning eller by gradu, som senere ble til gammelrussisk grad = gård el. borg (jf. Petrograd og Stalingrad) og til moderne russisk gorod = by (jf. Novgorod = Nybyen – av vikingene kalt Holmgarðr).

Det første nordiske navn på Russland, dvs. det Russland som var grunnlagt av svenske vikinger rundt Novgorod, og som etter hvert strakte seg fra Ladoga i nord til sør for Kiev, var Garðar – senere Garðaríki. Hva som egentlig ligger i dette navnet, er ikke helt klart. Det kan muligens ha betydd at området var omgjerdet, befestet, beskyttet. Garðar var også navnet på det norske bispesetet på Sørvest-Grønland, hvor de norske kolonistene på uforklarlig vis forsvant på slutten av 1400-tallet. Forskere arbeider nå med teorien at de ble bortført som slaver til Kanariøyene av portugiserne, og man mener at byen Galdar på nordsiden av Gran Canaria kan være en omplanting av det gamle Garðar fra Grønland.

I moderne norsk betyr gård (gard) ikke bare en bondegård eller et gårdsbruk. Det kan også bety et større bolighus (en leiegård) i byen, videre en gårdsplass og i visse sammensetninger også gjerde eller rad (rekke), f.eks. i skjærgården og (bare med gard) skigard, steingard, tanngard, manngard. Det er også rester av betydningen «innhegning» i sammensetninger som kirkegård, hønsegård og av «hage» i vingård (engelsk vineyard), dansk urtegård (= grønnsakhage) og svensk trädgård (= hage).

Til slutt må nevnes at vårt ord (et) jorde også er en halvbror av gård og gjerde. Det skyldes en sammenblanding i tidlig tid av jorð (= jordstykke, jordeiendom) og gerði (avledet av garðr og med betydning «gjerde» og «inngjerdet jordstykke»). Ordet ble tidligere til dels skrevet giorde.

Etter denne lange historie om gård, gard, gjerde og jorde kan vi kanskje konkludere med at gården egentlig er vårt fristed. Der er vi beskyttet og trygge bak vår steingard eller skigard.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter