Minneord om Aksel Lydersen

AV GEIR WIGGEN

Aksel Lydersen døde 1. september i år, 76 år gammel. Ved sin død var han ikke lenger medlem av Norsk språkråd; han trådte ut av Språkrådet 10. oktober 1994. Her skal han likevel minnes som det sentrale rådsmedlemmet han var gjennom mange år.

Sørlendingen og kjemiteknikk-professoren Aksel Lydersen (f. 22. februar 1919) var en av etterkrigstidas sentrale stridsmenn for riksmålet i Norge. Som vitenskapsmann knytt til NTH i Trondheim vant han seg et navn både nasjonalt og internasjonalt. Likevel kom riksmålskamp til å utgjøre en viktig del av livet hans; i skrift og tale var han stendig på vakt og på offensiven for riksmålet i over femti år, og det er i den funksjonen de fleste vil huske han. I avisspaltene var han en utrøttelig polemiker i store og små språkpolitiske saker, og han engasjerte seg i skolemålsstrider i flere lokalsamfunn. Han fikk representere riksmålsbevegelsen i Vogt-komiteen (1964–66), den nemnda som førte til at Norsk språknemnd blei avløst av Norsk språkråd i 1972. Det var trulig det språkpolitiske vervet han sjøl satte mest pris på, og det gav han detaljert og grundig innsyn i norsk språkstrids formelle sider. Undervegs i det nemndarbeidet fant han òg tid til å skrive boka Fra sprogstridens historie (Oslo: Riksmålsforbundet 1965).

Han hadde derfor særlige forutsetninger for å representere Riksmålsforbundet i Norsk språkråd da det tok til å fungere i 1972. Det gjorde han fra første stund til han av helsegrunner måtte be seg fritatt 10. oktober i fjor. I løpet av sine tjueto medlemsår var han medlem av styret de seksten første (1972–88). I 1983 satt han også i et ad hoc-utvalg som vurderte arbeidsforma i Språkrådet. Den siste tida arbeidde han på ei bok om sine år i Språkrådet, og han etterlater seg et langtkommet manuskript. Det gjenstår å se om det er tilstrekkelig utarbeidd til å kunne utgis.

Aksel Lydersen var et aktivt rådsmedlem. Han deltok ikke på noe møte uten at han tok ordet. Ingen kunne noensinne tvile på at han i ett og alt ville fremme riksmålets sak. I tillegg til den uopphørlige striden for riksmålet i allmennspråklig bruk, enten det gjaldt prinsipielle spørsmål eller enkeltords stavemåte, var han særlig opptatt av terminologiske spørsmål. Det siste kom ikke minst til uttrykk i Rådet for teknisk terminologi, der han representerte NTH i over tretti år, og i seks år dessuten fikk være styrets leder (1987–93). Sammen med førstekonsulent Ingrid Dahlø i Norsk språkråd gav han ut Ordbok for kjemiteknikk (Trondheim: Tapir 1988), som seinere kom i sterkt utvida utgave med engelske oppslagsord og franske, spanske og tyske ekvivalenter (Dictionary of Chemical Engineering, Chichester: John Wiley 1992). Artikkelen «Refleksjoner over arbeid med teknisk terminologi», også den skrevet i lag med Ingrid Dahlø, kom ut i E. Lundeby o.a. (red.): Fornying og tradisjon (Oslo: Norsk språkråd/Cappelen 1987).

I norsk språkhistorie fins det noen mennesker som har latt striden for en bestemt språkpolitisk posisjon få prege sine liv, nærmest upåvirka av skiftende tider og omstendigheter. Aksel Lydersen er en av dem. I Norsk språkråds historie har han en sentral plass.

 

-- Geirr Wiggen er leder i Norsk språkråd.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter