Småstoff


Norsk språk i KUFs IT-plan

KUFs IT-plan for norsk utdanning ble offentliggjort 30. august. Planen legger opp til at alle skoler skal knyttes til Internettet, at IT i lærerutdanningen skal styrkes, at IT skal være et hjelpemiddel på alle nivå i utdanningen, og at norske elever skal være minst like flinke som elever i andre land når det gjelder å bruke de nye tekniske hjelpemidlene.

IT i norsk utdanning – Plan for 1996-99 har flere formuleringer som gjelder norsk språk og hensynet til de to offisielle norske målformene:

«Departementet vil medvirke til at det legges til rette for tjenlige programvareavtaler. Avtalene skal ivareta hensynet til de to norske målformene.» (4.2.5)

«Internettet domineres idag [sic] fullstendig av informasjon fra den engelskspråklige verden. Det er svært viktig for Norge som liten kulturnasjon at norsk språk, både bokmål og nynorsk, er godt representert på nettet.» (4.2.5)

«De internasjonale datanettene preges av engelskspråklig informasjon. Fra et nasjonalt synspunkt er det viktig at norsk språk, både bokmål og nynorsk, norsk litteratur, norske faglige bidrag i større grad blir tilgjengelig på datanettene». (6.2.2)

«Både ved tilpasning av utenlandsk programvare og utvikling av norsk programvare må det tas hensyn til likestillingen mellom de to norske målformene.» (6.2.2)

Planen går ellers inn for at regler for godkjenning av elektroniske læremidler må utredes (6.2.2). I dag fins det ingen godkjenningsordning tilsvarende den en har for lærebøker.

I omtalen av en «norsk IT-ordbok» (Norsk dataordbok) blir det foreslått å vurdere om boka skal gjøres tilgjengelig på Internettet (6.3.2).

Planen med vedlegg er på vel 100 sider og kan bestilles i bokhandelen.

Nordisk språkmøte

I september hadde dei nordiske språknemndene det 42. årsmøtet sitt. Dansk Sprognævn feirar 40-årsjubileum i år, og baud inn til møte på Schæffergården utanfor København. Emnet for årsmøtet var «Skjønnlitteraturen og språkrøkta».

Vi kan nemne at Dag Gundersen heldt foredrag om litteraturen sitt bidrag til ordtilfanget, og Kjell Venås om talemålet, litteraturen og norma i nynorsk. Anne Marie Bjerg og Allan Karker tok for seg ein ny roman og ei ny diktsamling i foredraget «Norm og nyt – ny norm? Om almensprog og skønlitteratur», og den danske lyrikaren Pia Tafdrup las eigne dikt og svara på spørsmål om korleis ho arbeider. Jóhan Hendrik W. Poulsen tala om personnavn i færøysk litteratur, og Jónas Kristjánsson om skjønnlitteratur og språkrøkt på Island. Arne Hamburger fortalde i foredraget «Å på sin rette plads» om den dramatiske striden om kvar bokstaven å skulle plasserast i det danske alfabetet (sjå artikkelen på neste side i dette bladet), og Dag Finn Simonsen presenterte utdrag frå rapporten «Nordens språk i EUs Europa».

Som vanleg kjem foredraga frå det nordiske språkmøtet til å bli trykte i Språk i Norden.

Historisk utgliding

Jon-Annar Fordal i NRK P1 i Trondheim har sendt oss et hjertesukk om bruken av ordet historisk.

Jeg ergrer meg stadig over hvordan ordet historisk blir benyttet. I media blir stadig mer stemplet historisk. Når Rosenborg slår Lyn for første gang på hjemmebane, er det historisk, når dollarkursen er mindre verdt enn et eller annet, er det historisk. Neste dag er den enda mindre verdt og enda mer historisk.

Kort sagt, historisk blir mer og mer brukt i betydningen «for første gang». Svært få av hverdagens hendelser kommer i historiebøkene. Der er det trangt.

Kan ikke Språkrådet oppfordre til litt mer varsomhet med uttrykket historisk? Etter min mening er det galt å bruke historisk om bortimot dagligdagse hendelser. Å lese at fotballspiller Olsen har blitt historisk ved å være første møring som har scoret tre fotballmål på to fotballkamper, får meg til å trekke på smilebåndet.

Med hilsen
Jon-Annar Fordal

Vi støtter Jon-Annar Fordal og siterer fra Bokmålsordboka, der historisk er definert slik: «som angår historien, som har historie til emne el. formål, som er omtalt i historien, kjent fra historien, som historien gir sikker kunnskap om».

Ut vales?

I siste Språknytt er det dessverre blitt en trykkfeil på latinsiden: v-en var falt bort i «Ut vales?», som betyr «Hvordan står det til?». Jeg regner med at når NRK P2 kommer vel i gang med sine latinprogrammer, blir feil i latinuttrykk mer eller mindre eliminert!

Verbet «valere» som opptrer i vår lille spørresetning, betyr «være sterk, være frisk». I imperativ brukes det som avskjedshilsen: «vale!» og «valete!» (i henholdsvis singularis og pluralis) og betyr «Lev vel!». Adverbet «valde» betyr «veldig, i høy grad», og er etymologisk beslektet med vårt «veldig». Vårt «rekonvalesens» har sitt -val- fra samme rot, og ordets betydning er «det å være i ferd med å bli frisk igjen». «Valens» er en bøyningsform av samme verb.

Til slutt et bidrag fra komediedikteren Plautus (ca. 254–184 f. Kr.): «Quid tua agit uxor? Ut valet?» Altså: «Hva gjør din kone? Hvordan har hun det?» Og svaret: «Plus quam ego volo.» «Bedre enn jeg vil.»

Vibeke Roggen

Nytt i skriftserien

I 1993 gav Norsk språkråd ut ei undersøking om ortografi og morfembruk hos ti bokmålsforfattarar for kvart av åra 1937, 1957 og 1977. Lars S. Vikør har no laga ei tilsvarande undersøking for nynorskforfattarar.

Lars S. Vikør:
Rettskriving hos nynorskforfattarar.
Norsk språkråds skrifter nr. 3.
Oslo 1995. 64 s. Kr. 40.
ISBN 82-990500-4-6

Kva gjer kråka når ho seier kra-kra?

Dette spørsmålet fekk me over telefon for ei stund sia. Me sende spørsmålet vidare ut på nettet. Desse svara kom inn: kråka kraksar, kråka kraar («å krae»), kråka skrattar.

Kva meiner lesarane?

Ambidekster

Ein lesar kjenner kapphendt frå Indre Hardanger, Voss og Valdres. Ein annan lesar kjenner båhendt frå Åsen i Nord-Trøndelag, og éin skriv at i bokmål er vel likehendt det vanlegaste.

Til Språknytt nr. 3: Det er tvihendt som blir brukt i Troms og Nordland, ikkje tvihendes.

Diplom for godt navnevett i Hallingdal og Valdres

Hobby, forming, garn
Tidtrøyta, Gol
Små Nøster, Fagernes
Garnnøstet – Lille Trille, Fagernes

Frisør
Hårek, Gol

Butikker, kiosk, konfeksjon
Noko Nytt, Geilo
Kvitebjørn, ullundertøy, Hemsedal
Det lille under, Fagernes
Krambui, Øystre Slidre
Brukskunsten, Fagernes
Blomstereng, Gol
Is-biten, Fagernes
Formgiver Teiknestugu Hallingdølen, Ål

Restauranter, kafeer
Hallingkastet restaurant, Hovet i Hallingdal
Go'biten kafé, Ål

Sport, fritid
Fjølastubben snøbrettlag

Neste prisutdeling Den siste diplomutdelingen i år var i november og dekket Telemark.

Utdeling av diplom for godt navnevett fortsetter også i 1996. Da skal vi finne gode norske navn på foretak i Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag/Hedmark, Aust-Agder og Møre og Romsdal. Vi ber leserne sende oss forslag på diplomvinnere. Bruk gjerne e-post.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter