Språkbrukeren: Journalspråk

AV KASHIF WAQAR FAIZ, spesialist i nevrologi, overlege ved Akershus universitetssykehus

Slik lyder en epikrise etter et sykehusopphold. Medisinske journaler består av faguttrykk, stammespråk og forkortelser, med en blanding av greske, latinske og engelske ord og uttrykk. Noen av dem er fornorsket, andre ikke.

Latinske ord brukes typisk om anatomiske strukturer, som cerebrum om (stor-)hjerne, mens sykdommer benevnes med greske ord, som encephalitis om hjernebetennelse. I medisinsk språk fornorsker vi gjerne uttrykkene, slik at encephalitis blir til encefalitt og sequela til sekvele (følgetilstand etter en sykdom eller skade). Vi liker også å bruke eponymer, som parkinson, alzheimer og huntington. Enhver lege håper nok å få oppkalt en sykdom etter seg selv.

Særlig vanskelig blir det å lese en journal når den er full av synonymer brukt om samme sykdom. Et godt eksempel er hjerneslag, som også kalles apoplexia cerebri (apopleksi) og cerebralt insult. Det er også vanlig å bruke kortformen slag, spesielt i sammensatte ord som slagenhet, slaglege og slagsykepleier. Når ulike ord brukes om samme tilstand og ulike uttrykk tillegges ulik betydning, blir det vanskeligere å søke etter relevant informasjon i en lang journal.

I engelskspråklig litteratur brukes stroke om hjerneslag, men også cerebrovascular accident og brain attack. Som en kuriositet kan jeg nevne at man tidligere brukte slaganfall på svensk, men det er nå erstattet av det engelske stroke.

De siste årene har elektroniske løsninger gjort at stadig flere pasienter får digital tilgang til store deler av pasientjournalen. Innsyn i egen journal har pasienter hatt helt siden 1977, etter en sak i Høyesterett, men bare i form av utskrifter av journalen hvis de søkte om det. Siden pasienter nå har lettere tilgang til egen journal, er det viktigere enn noen gang å gjøre journalspråket forståelig for pasientene.

Det blir derfor spennende å se om legene vil formulere seg annerledes i fremtiden, slik at også «folk flest» forstår hva vi skriver:

«Pasienten har fått påvist hjerneinfarkt i venstre hjernehalvdel som tilsvarer forsyningsområdet til den midtre hjernearterien. En følge av dette er vansker med å finne ord, og kraftløshet i høyre halvdel av kroppen, uten evne til å slappe av. Pasienten har også fått påvist en utvidelse i blodåren som forsyner nedre, bakre del av høyre lillehjernehalvdel.»