Paven i språket

No image

Ordbøker over moderne norsk allmennspråk inneholder minst tre slags paver. Den første som nevnes, er selvsagt paven i Roma. På andre og tredjeplass kommer slitsomme «småpaver» og en uspiselig kroppsdel hos krepsdyr. 

Paven i Roma

Biskopen i Roma er den romersk-katolske kirkens overhode og apostelen Peters etterfølger.

I gammelnorsk kalte de ham páfi (som lydrett utviklet ville ha blitt påve). Ordet kom via nordtysk til norrønt fra middelalderlatin, der det het papa. Sporene kan følges lenger tilbake, til gammelgresk papas og pappas. På veien fra gresk til norsk har ordet gått gjennom hele dette betydningsspekteret: ‘far’ > ‘prest’ (jf. «fader») > ‘biskop’ > ‘pave’.

Paven har naturlig nok gitt opphav til noen faste uttrykk. Et ganske selvforklarende eksempel er å være mer katolsk enn paven. Vi bruker det om noen vi synes overdriver et standpunkt, særlig en lære. 

Det å kjekle om bagateller eller noe som ikke lar seg avgjøre, kalles å trette om pavens skjegg. Svenskene tretter også om påvens skägg, mens danskene heller strides om kejserens skæg. Ordbog over det danske Sprog forklarer det slik: «maaske egentlig strides, om Karl den store eller en anden for længst afdød kejser eller pave havde skæg eller ej (eller om farven paa vedkommendes skæg)». Danskene har tidligere også trettet om bispens skæg.

Noen mener at pavens skjegg ikke er noe å krangle om fordi paven ikke har skjegg. Men pavene skal visst ha hatt skjegg mellom 1527 og 1700, så forklaringen virker ikke helt tilfredsstillende. Men nå har vi virkelig viklet oss inn i pavens skjegg, også i overført betydning. Heldigvis trenger man ikke kjenne opphavet til uttrykket for å forstå det. Man skjønner instinktivt at det handler om flisespikking, hårkløyveri eller noe annet fåfengt.

Paven i hummeren

Lenge etter reformasjonen var katolske sympatier ganske utbredt i det norske folket, men hos myndigheter og øvrighetspersoner i Norden var jo ikke pave noe plussord. Mange har spurt om det er et gammelt uttrykk for antipapisme at den uspiselige tyggemagen i hummer og andre krepsdyr har hett pave i norsk og dansk. Det vet vi dessverre ikke, men det virker sannsynlig at fasongen, helsefaren eller begge deler har inspirert til en slik oppkalling.

(Denne kroppsdelen kalles «the lady» i varianter av engelsk. Det engelske pave-uttrykket «the pope's nose» viser i stedet til gumpen på fjærkre.)

Småpavene

Ethvert miljø kan ha en pave i overført betydning, en som føler seg viktigere enn andre, en sjølrådig og maktsjuk type, eller en pamp. En slik pave er en viktigper, men det er bare tilfeldig at viktigper er navnebror til den første paven (Per = Peter). Poenget er nok heller at hvem som helst kan hete Per. Andre sjølgode paver er bygdepave, maktpave, skitpave og småpave.

I norsk kryr det av paver i sammensatte ord (se Norsk Ordbok). Ofte viser andreleddet -pave bare til en person som er beryktet for det førsteleddet betegner. Noen eksempler:

eglepave ertepave ranglepave vinglepave
fomlepave rolsepave rotepave somlepave
furtepave kranglepave surpave sutrepave
juksepave snytepave skrytepave skrønepave
lortpave siklepave snottapave snørrpave

Man trenger ikke tenke på paven i Roma når man bruker disse ordene, men det blir kanskje morsommere om man gjør det, på grunn av kontrasten. Legg forresten merke til at somlepave og sutrepave er synonymt med somlekopp og sutrekopp. Lignende personkarakteristikker i norsk folkemål har gjerne et synonym for beholder som andre ledd (-kopp, -pose, -sekk).

Mer svensk og dansk språkpaveri

I dag er det visst bare nordmenn som omtaler hummermagen som pave, og vi har kanskje også det største utvalget av sammensatte «småpaver». Danskene og svenskene har på sin side flere dokumenterte rester av pavekritikk og religiøs arv i språket. Se gjerne selv under pave og påve i Ordbog over det danske Sprog og Svenska Akademiens ordbok.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter