Titulus

Dette er inngangen til artikkelen, eller ingressen som den kalles i typografien, læren om boktrykking og grafiske elementer. La oss utforme en tekst om grafikken, med særskilt trykk på det etymologiske, og like godt starte øverst: Titulus er latin for tittel og betyr ’innskrift’, ’påskrift’ eller ’overskrift’.

AV ERLEND LØNNUM

Dette er broen (norrønt brú). Den binder ingressen og brødteksten sammen, begge med latinske røtter: Ingress ’inngang’ er avledet av ingredi ’gå inn i’, og tekst kommer av textus ’sammenføyning, vev’. Veven i teksten er bokstavene (norrønt bókstafr). De har trolig navn fra gammelengelsk, der de skal ha beskrevet innrissede tegn på bøkeplater.

Hva så med brødet i brødteksten? Det kommer visstnok av at typografene før i tiden fikk betalt ut fra hvor mange linjer de satte, og siden brødteksten utgjorde størstedelen av teksten og var rask å sette, var det den som ga setteren mest penger til det daglige brød.

Mellomtittel

Mellomtittelen forklarer vel seg selv. Det gjør derimot ikke ord som etymologi, læren om ordenes opphav, og typografi, som vi allerede har introdusert – hvis man ikke er greskkyndig, da. For da vet man at typos er gresk for ’slag, preg, figur’, avledet av verbet typtein ’slå’, og at graphe er gresk for ’skrift, brev’, avledet av verbet graphein ’skrive’. Etymos betyr ’sann, virkelig’, mens logia ’lære’ har sammenheng med logos ’tale, tanke’. Det dreier seg altså om skriftpreg og sanne tanker, til tross for at etymologien ikke alltid er en eksakt vitenskap.

Mann som leserPeriodika

Vi kaller gjerne Språknytt et tidsskrift, jf. tysk Zeitschrift. Andre kaller det for et magasin eller blad. Magasin har tatt veien til norsk fra arabisk makhzan ’lagerhus (av informasjon)’ via italiensk og fransk, mens blad (norrønt blað) har samme rot som latin folium, slik også føljetong (en slags fortsettelsesfortelling) har det, jf. fransk feuilleton ’lite blad’.

En del andre betegnelser for periodiske utgivelser har vi fra fransk, som avis (avis ’mening’, jf. latin ad visum ’til syn’), gasett (gazette ’avis’, jf. venetiansk gazza ’mynt’, som var prisen på Europas første avis), journal (journal ’avis, dagbok’, jf. latin diurnalis ’daglig’) og revy (revue ’gjennomsyn’, jf. revoir ’se igjen’). Og fra gresk periodikos ’tilbakevendende’ stammer den latiniserte formen periodikum (periodika i flertall).

Typer

I Språknytt trykker vi artikler (jf. latin artus ’ledd’), intervjuer (jf. fransk entrevue ’sammenkomst’), notiser (jf. latin notus ’bekjent (underretning)’) og kolofoner (jf. gresk kolofon ’avslutning’). Tekstene er satt i spalter (jf. tysk) eller kolumner (jf. latin columna ’søyle’) og i register (jf. latin regerere ’skrive inn’) med skrift i ulike snitt (jf. tysk schneiden ’skjære’): normal (jf. latin normalis ’vinkelrett’), kursiv (jf. latin cursiva ’løpende’) og halvfet.

Skrift (norrønt skript) kan føres tilbake til latin scribere ’skrive’ og har en typografisk variant i det engelske ordet font, jf. fransk fonte ’smelting’. Den vanligste skrifttypen kalles Antikva. Det betyr rett og slett ’gammel’, jf. latin antiqua (littera) ’gammel (bokstav)’. Den gotiske skrifttypen med kantete og spisse former kalles Fraktur. Fraktur er beslektet med fragment, jf. latin frangere ’bryte’. Og Grotesk er navnet på skrifttypen hvor alle linjer er like kraftige og mangler seriffer (jf. nederlandsk schrijven ’skrive’), de tynne utløperne på antikvabokstavene. Grotesk er knyttet til italiensk grotta ’grotte’ og grotesker som ble funnet i katakombene i Roma.

Sluttpoeng

I bladproduksjonen figurerer også noen typografiske termer fra engelsk. Design (jf. latin signum ’tegn’) brukes mye om utforming, og layout (’utlegging’) lever side om side med uttegning og formgivning. Den linjen i overskriften som opplyser om hvem som har skrevet artikkelen, kalles byline (’preposisjon + linje’), jf. «By NN» (’ved NN’). Og punchline (’slaglinje’) er en poengfylt og ofte humoristisk linje eller replikk som skal uttales med ettertrykk, gjerne ved tekstens slutt – et fyndig sluttord altså.

 

-- Erlend Lønnum er rådgiver i Språkrådet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter