Nye tegn i tiden

AV ELI RAANES

Det liturgiske tegnet for amen har for mange blitt kjent gjennom fjernsynsruten: Begge hendene knyttes, og den ene hånden slås ned på den andre. Når presten sier tegnet for amen og senker hodet, er det et tradisjonsrikt liturgisk tegn. Men når det samme tegnet utføres i en annen sammenheng, kan det også bety at noe er sant eller sikkert. På den måten er norsk tegnspråk slående uttrykksfylt og vakkert.

Språket endrer seg i takt med samfunnet og måten vi lever på. La oss ta nok et eksempel fra en tidligere julegudstjeneste på TV. «Vi har vasket og forberedt til juledagene», sa døvepresten i andakten sin. Han brukte da et ukonvensjonelt tegn for det å vaske golv. Det tradisjonelle tegnet viser den bevegelsen vi gjør når vi trekker en langkost jevnt mot oss. I dag gjør vi derimot rent med nye og enklere vaskemetoder, med engangskluter og mikrofibermopper. Når vi fører vaskemoppen med en svingende bevegelse over parketten, var det nettopp den bevegelsen presten brukte for å gjengi golvvask i prekenen sin. Språket påvirkes av den verden vi lever i.

Norsk tegnspråk er i utvikling. Det er stadig behov for nye ord, knyttet til nye fagområder og gjenstander som døve og tegnspråkbrukere har befatning med. Et godt eksempel er nyvinninger som tegnet for «det-å-sjekke-noe-på-smarttelefonen-min».

I snart 40 år har jeg arbeidet med norsk tegnspråk og sett det vokse i anerkjennelse fra å være et minoritetsspråk med lav status til å bli et offisielt språk som del av vår norske kulturarv. Så neste gang du ser norsk tegnspråk på fjernsyn eller i en annen sammenheng, må du bruke øynene og se nøye etter. For et levende norsk tegnspråk er en viktig del av kulturen rundt oss, tilpasset våre egne erfaringer og livsoppfatning.

amen	golvvask	smarttelefon

-- Eli Raanes er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, enhet for tegnspråk og tolking.